Fellesforbundet sin politikk for byggenæringa

Herværende sjefredaktør Per Helge Pedersen mer enn antydet i sin kommentar Høyt spill om arbeidsplassene at streiken i tillegg var framprovosert av konfliktsøkende og udemokratiske tillitsvalgte. Nå er fasiten kjent. Etter fire dager i konflikt kom et nytt tilbud på bordet. Økonomisk sprenger det ikke ramma fra frontfaget, men vi har fått på plass en løsning for framtida vedrørende regulering av minstelønner og akkordtariffer. Streiken hadde muligens vært unødvendig om BNL hadde vist vilje til å diskutere en slik løsning på vårt hovedkrav før meklingsfristen gikk ut.

Fellesforbundet sitt formål er å arbeide for bedre lønns- og arbeidsvilkår for blant annet bygningsarbeiderne. Tariffoppgjør er bare en side av vårt engasjement. Byggebransjen er arbeidsintensiv og det er generelt sett ingen store overskudd i bedriftene som våre medlemmer bare kan hente ut sin andel av gjennom ”kamp mot arbeidsgiverne”. Økt produktivitet, altså større verdiskaping ut av hver arbeidet time, er en forutsetning for at de ansatte skal kunne ta ut mer i høyere lønn eller andre goder. Samarbeid om utvikling av bransjen og bedriftene er den andre siden av Fellesforbundet sitt engasjement.

Kravene vi fremmet ved årets tariffoppgjør må forstås som en del av Fellesforbundet sin helhetlige politikk for hvordan vi ønsker at byggenæringa skal utvikle seg. Landsmøtet i 2007 formulerte målet slik; Byggebransjen kan bare utvikle konkurransekraftige og attraktive bedrifter om de velger en strategi tuftet på høy kompetanse i alle ledd, en organisasjon med evne til læring, samt investering i teknologi og innovasjon.

I fjor høst utga vi heftet Næringspolitikk for byggenæringa. Det viktigste hindret for økt produktivitet beskrives her som anbudsregimer med fokus på billigste stykkpris, kombinert med store konjunktursvingninger og lav inngangsterskel for å starte bedrift, fører til en oppsplitting i bedrifter hvor kortsiktighet vinner over strategier for langsiktig organisasjonsutvikling og innovasjon. Heftet tar ellers for seg noen positive tendenser. Fellesforbundet arbeider for at politikerne engasjerer seg i utviklinga av byggenæringa. Offentlige byggeherrer må i front som brukere og utviklere av nye anbudsregimer basert på større involvering av produksjonsbedriftene, helst tverrfaglig og med mer ansvar for drift og vedlikehold. BIM-teknologien må utnyttes for å bedre produksjonen og logistikken, samt til tverrfaglig innovasjon hvor alle aktørene fra arkitekt og prosjekterende via utførende, inklusive bygningsarbeiderne, til brukerne kan bidra med sine kunnskaper og erfaringer. Kombinert med teoriene om involverende planlegging fra Lean Construction, er mulighetene store for å gi bransjen et nødvendig løft i produktiviteten til glede for så vel samfunn, byggherrer, de seriøse bedriftene og deres ansatte.

Så langt alt vel. Men dessverre velger mange en annen, kanskje lettere og i alle fall raskere, strategi for økt inntjening. Bortsetting av produksjonen til useriøse underentreprenører eller bemanningsforetak øker ikke produktiviteten, men kan gi rask profitt for noen. Økte minstelønner, sammen med allmenngjøring og solidaransvar, minsker handlingsrommet for slik samfunnsskadelig utvikling av næringa. Dessuten vil så vel norske som utenlandske bygningsarbeidere som mer eller mindre uforskyldt havner i slike useriøse bedrifter, være sikret litt mer anstendige lønns- og arbeidsvilkår.