Et skritt nærmere storstreik i offentlig sektor

Organisasjonene til arbeidstakerne rettet kraftig skyts mot arbeidsgiverne etter at lønnsforhandlingene i stat og kommune brøt sammen fredag. LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne kritiserer staten for «ikke å ha vist vilje til å løse noen av de viktigste utfordringene i årets oppgjør».

– Tilbudet fra Staten er overraskende dårlig. Det er ingen ting til å ta igjen etterslepet fra privat sektor, det er ingen likelønnstiltak av varig karakter og det er et angrep på faglige rettigheter, uttalte forhandlingsleder Arne Johannessen for Unio etter at bruddet var et faktum.

Leder i LO Stat, Tone Rønoldtangen, sier til NTB at faren for streik absolutt er til stede.

– Statens siste tilbud er rett og slett en god søknad om å velte ansvaret over på riksmeklingsmannen, sier hun.

– Ypperlig streikegrunnlag

Også i kommunal sektor var kritikken sterk fredag etter tilbudet fra kommunenes og fylkeskommunenes arbeidsgiverorganisasjon om å øke det generelle tillegget med 0,9 prosent av grunnlønna.

Det er milevis unna kravet til LO Kommune og YS Kommune om et generelt tillegg på 11.200 kroner. Unio la fram et krav om en vekst på 2,5 prosent som tilsvarer omtrent kravene fra LO og YS.

Også i Oslo kommune ble forhandlingene brutt fredag ettermiddag.

– Tilbudet som er lagt fram er veldig dårlig og er et ypperlig streikegrunnlag. Hvis ikke vi får en veldig forbedring av tilbudet under meklingen, så ser vi at det er den neste utveien, var reaksjonen fra leder Jan Davidsen i LO Kommune på tilbudet fra KS.

Omstridt likelønn

Det er spesielt likelønn og løft for kvinner i deltidsstillinger som alle partene har trukket fram under årets lønnsoppgjør. Med en løsning med lokale forhandlinger og en liten sentral pott mener arbeidstakerorganisasjonene at kampen for likelønn ikke blir tatt hensyn til.

– Dette vil ikke våre medlemmer ha. Det er uakseptabelt at de som tjener minst, alltid skal ta ansvar og vise moderasjon, sier Davidsen.

Unios forhandlingsleder Mimi Bjerkestrand sier at det var så stor avstand mellom tilbud og krav at det ikke hadde noen hensikt å fortsette å forhandle, selv om det fortsatt var 12 timer til fristen gikk ut.

Ulik virkelighet

Unio hevder å kunne dokumentere at store lavlønnsgrupper er blitt hengende etter i lønnsutviklingen de siste årene. De mener KS, Norges største arbeidsgiver for kvinner, ikke tar ansvar for å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

– Vi må ha et tydelig likelønnsløft for store kvinnedominerte yrker og det skal være et tydelig løft for lærerne. Det er det ingenting av her, sier Bjerkestrand.

Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS mener imidlertid lønnsutviklingen har vært god, og støtter seg til rammene fra relativt moderate frontfagsoppgjør.

– De to siste årene har kommunalt ansatte hatt en svært god lønnsvekst. I år er det klare budskapet fra våre medlemmer at privat sektor må legge listen for årets oppgjør, sier Sundnes.

Ministeren uenig

Heller ikke staten tilbød tilstrekkelige mekanismer for lønnsutjevning, mener arbeidstakerne. Men det er ikke administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) enig i.

– Kvinneprofilen i statens tilbud er tydelig, både gjennom en egen avsetning til likelønn, i utformingen av de generelle tilleggene og de føringer som legges på lokale forhandlinger. Rammen i tilbudet er på 3 prosent, sier hun.

For Akademikerne ble det også en grunn til å bryte forhandlingene da de ikke nådde fram med sitt krav om fem prøveprosjekter med lokal lønnsdannelse.

– Etter 20 år med dagens sentralistiske forhandlingssystem har vi ikke kommet nærmere en løsning på likelønnsproblemet og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Det er på tide å prøve ut mer målrettede systemer. Det var staten ikke villig til, sier forhandlingsleder Curt A. Lier.