- Budsjettet sikrer helhetlig utbygging

I et innlegg i Dagens Næringsliv svarer Johnsen på et innlegg av finansminister Per Kleppe tidligere denne uken hvor han spør hvorfor Regjeringen ikke ønsker å gjøre prosjektfinansiering til den vanlige budsjetteringsformen for større samferdselsprosjekter.

Her er resten av innlegget:

Dagens budsjettsystem er ikke til hinder for at staten kan gjennomføre anskaffelser og investeringer over flere år og samtidig sikre en helhetlig utbygging og rasjonell framdrift til lavest mulig kostnader. Hvert år vedtar Stortinget store utbyggingsprosjekter gjennom å godkjenne en kostnadsramme for prosjektet og gi fullmakt til å inngå kontrakter som også forplikter staten i framtidige budsjettår. Årlige statsbudsjettvedtak og kontantprinsippet forhindrer ikke på noen måte at statlige investeringer kan gjennomføres helhetlig og med rasjonell framdrift. Slik er det også for investeringer i veg og jernbane.

Den norske staten har ikke noe behov for å finansiere store utbygginger med lån. Utgiftenes reelle karakter og deres virkninger i økonomien endres heller ikke av at samferdselsprosjekter lånefinansieres. Finansiering av samferdselsprosjekter gjennom lån skaffer oss ikke økt realøkonomisk handlingsrom. Privat lånefinansiering øker attpåtil kostnadene ved samferdselsprosjekter, siden slik finansiering nødvendigvis er dyrere enn statens egen finansieringskostnad. Finansiering utenom det ordinære statsbudsjettet, og som skyver utgiftene til framtidige statsbudsjett, vil dessuten undergrave handlingsregelen og svekke statsbudsjettet som et finanspolitisk styringsmiddel. Mange land har dårlige erfaringer med såkalte innovative finansieringsordninger, som ikke gir økt realøkonomisk handlingsrom, men kun tilslører statens reelle utgifter og forpliktelser. Svekket tillit til den økonomiske politikken medfører realøkonomiske kostnader i form av arbeidsledighet og produksjonstap.

Uavhengig av budsjettsystem handler investeringsnivået om regjeringens og Stortingets samlede politiske prioriteringer. Regjeringen har i Nasjonal transportplan valgt å budsjettere noen særskilt prioriterte prosjekter på egne poster. Formålet med slik prosjektfinansiering er å gi Statens vegvesen og Jernbaneverket økt mulighet til å se utbygging av hele strekninger i sammenheng, slik at man kan sikre mest mulig effektiv utbygging.

Under den rødgrønne regjeringen er bevilgningene til veg og jernbane økt kraftig. Bevilgningene vil bli ytterligere økt i årene framover i tråd med Nasjonal transportplan 2010-2019, der det legges opp til å bruke i alt 322 milliarder kroner over statsbudsjettet på infrastruktur i samferdselssektoren. Dette er 100 milliarder kroner mer enn i den forrige nasjonal transportplan som Bondevik II-regjeringen la fram. Det er gjennom denne viljen til å prioritere innenfor statsbudsjettet at vi kan sikre et vesentlig høyere nivå på investerings- og vedlikeholdsprosjektene og gjennomføre dem med rasjonell framdrift. Dette vil bidra til både å gjenvinne tidligere tiders vedlikeholdsetterslep, og gi oss en moderne infrastruktur for framtiden.