Jon-Erik Lunøe
Administrerende direktør i Selvaagbygg
Andre gjestekommentatorer
Ole Wiig, NSW
Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk
Elisabeth Enger, Jernbanedirektør
Johan Arnt Vatnan
Morten Christensen, Teknobygg
Bård Hoksrud, FrP
Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk
Frode Nilsen, LNS
Ketil Lyng, BNL
Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg
Steinar Gullvåg, AP
Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret
Pål Egil Rønn, AF Gruppen
Terje R. Venold, Veidekke
Petter Eiken, Skanska
Øyvind Halleraker , H
Jon Sandnes, EBA
Kyrre Olaf Johansen, Entra Eiendom
Liv Kari Skudal Hansteen, RIF
Martin Mæland, OBOS
Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet
Terje Nøstdal, Belief
Trygve Slagsvold Vedum, Sp
Utenlandsk arbeidskraft har kommet for å bli, enten vi liker det eller ikke. Det er vanskelig om ikke umulig å se for seg en reversering av den formidable utviklingen som har vært etter at arbeidsmarkedet ble mer åpent og vi har fått friere flyt av tjenester på tvers av landegrenser.
Utviklingen med flere utlendinger bekymrer meg ikke isolert sett. Dessuten er mangfold positivt. Det som snarere er et tankekors er at bransjen virker mindre interessant for norsk ungdom. Antall søkere på videregående opplæring innen byggrelaterte fag er redusert med ca 30% de siste 5 årene - et klart signal om at dagens ungdom finner vår bransje mindre interessant på bekostning av andre yrkesvalg. Av Fellesforbundets medlemmer er nå ca 1/3 utlendinger, - noe Fellesforbundet for øvrig skal ha æren av å ha fått til. Samtidig anslås det at ca 22% av dagens ansatte i den utførende del av vår bransje er utlendinger - her er det trolig også mørketall da dette ikke tar med seg de som jobber men som ikke oppgir slikt til myndigheter eller til beskatning. Samtidig må det nevnes at det har vært et sterkt behov for arbeidskraft innen bygg og omsorg, hvor myndighetene har lagt til rette for at vi i større grad kan utnytte utenlandsk arbeidskraft.
Vil økt lønnsnivå hjelpe?
Byggebransjen har definitivt en utfordring når det gjelder å gjøre seg attraktiv for nordmenn. Her har sannsynligvis lønnsnivået en del å si, men jeg tror ikke det er hele svaret. Bernander i NHO viser at Norge har 50% høyere kostnadsnivå på ansatte enn våre viktigste handelsparter. Vi kan bare anta den samme trenden i byggebransjen.
Gjør man bransjen mer attraktiv ved å heve lønnsnivået - og da mener jeg både ledere, funksjonærer og håndverkere - vil man gjøre det mer attraktivt for aktører å finne tjenester utenifra, - og dette bidrar på sikt til å forsterke trenden mot utenlandsk arbeidskraft. Dessuten forverrer dette konkurranseevnen til våre kunder som tross alt skal betale for sine bygg og anlegg samtidig som de skal hevde seg i hard konkurranse.
Dette er en gordisk knute. Her har alle aktører i bransjen et felles ansvar. Derfor støtter jeg måtehold, samtidig som vi må jobbe seriøst med informasjonsvirksomhet, rekruttering, produktivitet, kompetanse og medarbeidertiltak for å selge den attraktive og spennende bransjen vår til arbeidstakere.
Samfunnsutviklingen og vår velstand
Allikevel tror jeg at den underliggende samfunnsutviklingen er en premissgiver i den utfordringen vår bransje står overfor for å reversere trenden. Vår velstandsutvikling gjør det utvilsomt attraktivt for andre å komme hit, og da utsettes bransjen vår for det presset vi opplever. Det er nok ikke en enkel løsning å få Norge og nordmenn til å bremse eller roe oss litt ned i den retning så andre land tar oss igjen etter hvert. Vår egen finansminister har vært tydelig på dette innen pensjon og trygdeytelser som ikke er bærekraftige i lengden.
Kanskje har nordmenn det for godt til at vi kan bremse eller snu trenden med at færre nordmenn velger sin framtid i byggebransjen?
- Nøkkelord
- Gjestekommentarer