En sårbar verden

Vi lever i en sårbar verden og i et sårbart land. Det som har skjedd de siste dagene etter askeregnet fra Island, kan kanskje få oss til å forstå at alt ikke er like selvsagt og enkelt. Alt går bokstavelig ikke alltid på skinner lenger. Vår moderne teknologi er opplagt veldig sensibel for plutselige endringer. I en verden hvor alt skal gå så veldig fort, er det nå bråstopp på en rekke områder. Vi for vår del har alltid vært opptatt av å være føre var. Det er kanskje på tide å sette seg ned for å se hvilke utfordringer vi står oppe i. Og hva vi må gjøre for å sikre oss bedre.

 

Gang på gang har tidligere statsminister Kåre Willoch påpekt hvor sårbar verden og det norske samfunnet er. Problemet er at få har hørt på den gamle kloke mannen. Dagens politikere og administratorer har et manns minne som knapt rekker i fjorten dager. Dessverre mangler mange av dem helt basale historiske kunnskaper. Derfor velger makteliten alt for ofte kortsikte løsninger.

Vi er opptatt av at vi kan lære litt av reven. Vi må ha flere utganger. Dersom en mulighet stenges, må vi finne en annen åpning. Det er årsaken til at vi er som Ole Brumm. Vi vil ha både og. Vi vil ha flyplasser og fly, men vi vil også ha jernbane og tog. Og vi vil selvsagt også ha veier med biler og busser. Det nytter ikke med enten eller. Dette er politikernes utfordring, nemlig å finne en balansert bruk av penger både til nødvendig vedlikehold og til nødvendige investeringer i alle sektorer.

Dersom verden går under for at noen fly blir satt på bakken noen dager, ja, da driver kanskje mange virksomheter på en knivsegg. Da kan vi uansett få et sammenbrudd. Det er ikke tvil om at det på enkelte områder har vært en overetablering – og vi har fått en helt ødeleggende priskrig. I tillegg har vi hatt fagforeninger som med motorsag har skåret av den grenen de selv sitter på. På den annen side er det også noen som har vist en vanvittig grådighet – en grådighet som før eller siden vil straffe seg.

Når naturkreftene rører på seg, blir menneskene små.

PS

Ellers er det meningsløst å snakke om å utsette planlagte investeringer på våre flyplasser selv om flytrafikken har hatt askesjokk noen få dager. Nå må ikke denne hendelsen føre til at man totalt mister vettet.