- Vi ønsker å bygge opp en tjeneste der meteorologisk institutt formidler varslene som i dag. Men det må skje hver dag gjennom sesongen, ved alle faregrader, sier avdelingsdirektør i NVE, Anne Britt Leifseth.
Den internasjonale snøskredfare skalaen går fra 1 til 5, der 5 er høyeste faregrad. Snøskredulykker i forbindelse med friluftsliv skjer gjerne i pent vær og når faregraden er mindre enn 4.
Gjennom et daglig varsel for regionalt avgrensete områder, kan et forbedret varsel som innbefatter hele skalaen, forhindre at skiløpere havner i snøskredulykker. Før øvrig vil et forbedret varsel fungere forebyggende overfor boligområder og infrastruktur.
Varslingstjenesten vil utarbeides med økte ressurser i NVE, Meteorologisk Institutt og en tredje part. For snøskred vil det innebære at NVE er eier av tjenesten, mens utformingen av varslene vil skje i et samspill mellom Meteorologisk institutt og en snøskredfaglig institusjon.
- I mediene har spørsmålet om snøskredsenter blitt debattert. Gjennom å organisere oppgaven på denne måten er det ikke behov for å etablere et skredvarslingssenter, forteller Leifseth, og avslutter med at etablering av en forbedret tjeneste vil imidlertid kreve tilførsel av økte ressurser.