Marienborgtunnelen

Marienborgtunnelen

Sted: Trondheim

Prosjekttype: Tunnel på Nordre avlastningsveg

Byggherre: Statens vegvesen Region Midt

Totalkostnad eks mva: 400 millioner kroner

Totalentreprenør: Skanska Norge AS

Tunnellengde: 1400 meter

Rådgivere: RIB: Aas-Jakobsen - Vegplanlegging: Via Nova - VA, landskap: Asplan Viak - Geoteknikk: NGI - Elektro: Elplan

Underentreprenører og leverandører: Vegg- og takelementer: Ølen Betong - Tunnelventilatorer: Systemair - Betong: NorBetong - Skilt: Euroskilt - Asfalt: Peab - VA: Ahlsell - Kummer: Heimdal Granitt & Betongvare - Membran: Skumtech - Ståldører: Atlas Industri - FRO/ITV: Teksal - Rørtrekking: Olimb

Når Nordre avlastningsveg i Trondheim åpner i slutten av mai vil det bety slutten på en lang byggeprosess i et bymiljø. Men er samtidig starten på en mer fornuftig og miljøriktig trafikkomlegging.

Midlene går unna når vegsystemer skal bygges i tettbygde strøk og inkludere bruer, tunneler, sikringstiltak og store omlegginger. Byggetiden har vart i nesten seks år og er det største vegprosjektet i Trondheim noensinne. Ved anleggstart var kostnadsoverslaget ca. 1 mrd. kroner. Utvidelse av prosjektet sørover med forlengelse av fjelltunnelen etterpå har ført til økte kostnader. Sluttsummen på 1,6 mrd. kroner tilsvarer en ”sprekk” på ca. 5 prosent når utvidelsen av prosjektet og kostnadsindekser tas i betraktning.

Men samfunnsregnskapet vil allikevel gå i pluss, antallet støyutsatte boliger i bydelen Ila vil blant annet bli redusert med ca. 50 prosent. En omlegging av trafikken vil også medføre store reduksjoner i trafikk- og ulykkeskostnadene.

Planlagt lenge

Nordre avlastningsveg er en del av et større avlastende trafikksystem. Sammen med Omkjøringsvegen, E6 Trondheim - Stjørdal og Osloveien vil den danne en ringveg rundt Trondheim. – Dette har det vært planer om i flere år, de første tankene så dagens lys i en generalplan allerede i 1965. Byens havneområder på Nyhavna, Brattøra og Ila kan vi etter dette komme til og fra med tungtrafikk uten å måtte gå via sentrum, og det vil bidra til å lette trafikkbelastningen i hele Trondheim, sier byggeleder Odd Jostein Haugen i Statens vegvesen Region midt.

Mange entrepriser

Den totale lengden på Nordre avlastningsveg er på ca. 6,1 km, der 2 km går i fjell og 740 meter i betongtunnel. I tillegg kommer kommunale veger og gang- og sykkelstier. Nordre avlastningsveg har hatt flere entreprenører og har foregått i flere omganger. Entreprisene er forholdsvis store, så antallet tilbydere har naturlig vært noe begrenset. Men både Reinertsen, Søbstad og Mesta har utført entrepriser. En av de største entreprisene var Skansen-tunnelen, der Bilfinger Berger AG hadde utførelsen på den undersjøiske Skansentunnelen. Skanska Norge har hatt to av dem, den første gjaldt Steinbergtunnelen med oppstart våren 2006. Den ble åpnet i mars to år etter.

Skanska har også hatt en totalentreprise med en verdi på 280 millioner kroner på den siste delen av Marienborgtunnelen. Den går under Byåsen mellom bydelene Ilsvika og Marienborg og er 1400 meter lang. Arbeidet omfatter driving og sikring av 1300 meter tunnel, portaler, 700 meter hovedveg og 500 meter lokalveg, samt en rundkjøring og gang- og sykkelstier. Marienborgtunnelen er en forlengelse av den lille armen på 380 meter mot Ilakrysset, Stenbergtunnelen, som altså åpnet i mars 2008.

− Som alltid er de største utfordringene å bygge i en by. Spesielt i åpningen ved Stenbergtunnelen der det var kort avstand til husene, men arbeidet og fremdriften i tunnelen har gått som normalt uten overraskelser, sier Haugen. Marienborgtunnelen har kostet ca. 400 millioner kroner og er for det meste ferdig til åpningen den 27. mai.

− Basert på de trafikktallene vi hadde da vi prosjekterte var det nok med en enløps-tunnel. Vi baserte oss på en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 8.000 biler, men det ser ut til å bli en god del mer. Tallene nå spriker noe, de meste viser en ÅDT på hele 16-17.000 biler. Derfor burde det vært to løp. På den annen side, hadde vi gått for en toløps-tunnel den gangen, ville prosjektet ikke ha blitt satt i gang, påpeker Haugen.

Rømningstunnel

Tunnelen er en standard T9,5, som betyr 9,5 meter fra vegg til vegg og består av betongelementer. Den har en rekke sikringstiltak i form av detektorer, brannsystemer og nødtelefoner. På begge sider er det lagt ned LED-lys i asfalten som en ekstra markering, uten at dette var et krav. De sikringstiltakene som imidlertid medførte de største ekstrakostnader på ca. 25 millioner kroner, var en rømningstunnel som løper parallelt et stykke med Marienborgtunnelen. Åpningene til disse er ca. 500 meter fra hvert innløp, og er kun ment for evakuering av gående i en krisesituasjon. Med de trafikktallene som man ser ut til å ende opp med nå, er dette et krav.

I midten av mars ble det foretatt en risikoanalyse og brannøvelse inne i tunnelen. To biler ble satt i brann på forskjellige steder og til forskjellige tidspunkt. Både vifter, bommer, evakueringslys inne i tunnelen og variable skilt i dagsonen fungerte som de skulle. Rømningstunnelen ble brukt, og overtrykket der hindret røyken å komme inn dit. Alt fungerte dermed som planlagt. Trondheim kommune forskutterer ca. 170 millioner kroner (2007 kr.) for å forlenge Steinbergtunnelen mot Osloveien.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter