Les Byggeindustrien digitalt
NVE skal granske hvorfor strømprisene i Norge har nådd absurde høyder. Svaret er først og fremst dette: Sterke interessenter har en alt for sterk egeninteresse av at vi betaler langt mer for strømmen enn vi burde. Derfor er vi kommet i den bisarre situasjon at Norge – Europas mest energirike land – både opplever strømmangel og strømpriser som for vanlige folk og industrien framstår som helt håpløse.
Vi trenger en sterk og uhildet granskningskommisjon, fri for departementale føringer. Vi trenger en samlet oversikt over hva det er som egentlig skjer i det man feilaktig kaller for strømmarkedet. Strømleverandørene flest er i for stor grad eid av kraftprodusentene. Det er forbudt i et land som USA. Dette må Kommisjonen håndtere.
Kommisjonen må avdekke krysskoblingene og deres virkning på prisen på strøm. Videre bør Kommisjonen vurdere om Norge bør få en ordning med en tidsforsinket offentliggjøring av budene i NordPool. Det har man f.eks. i Australia. Kommisjonen bør også se på de sikkerhetsmessige aspekter ved forsyningssikkerheten.
Fremst av nasjonens prisdrivere er Staten, ved Finansdepartementet. I fjor hentet man inn svimlende 55 milliarder kroner i strømavgifter fra brukerne og konfiskerte overskudd fra kraftbransjens ulike aktører. Det er et enormt beløp. Til sammenligning får Staten ”bare” inn mellom 12 og 16 milliarder i årlige avgifter av nybilsalget her til lands.
Strømavgiftene er nå så høye at de ikke lenger bare er en ekstraskatt eller en urimelig inndraging av kjøpekraft. Strømpengene er med på å drifte mye av det Staten driver med. Greit nok, vil mange si. Men gitt det faktum at samtlige aktører av betydning innen kraftbransjen er statlig eller offentlig eid, er det ingen grunn til å tro at prispresset fra denne siden vil avta de nærmeste årene.
Ingen kontroll
Statnett er en annen prisdriver. Det statlige nettselskapets ansvar er å bygge ut linjer, for så å sende regningen til brukerne. Selskapet opererer delvis i et politisk tomrom. Dette i motsetning til den demokratiske forankring som er knyttet til investeringer i f.eks. vei og jernbane, basert på åpne prosesser ifb med Nasjonal vei- og transportplan. En prosess som både drøfter prioriteringer, finansieringsalternativ m.m. på en grundig måte.
Statnett har ikke utført sitt viktige oppdrag godt. Fem prisområder for strøm forteller om betydelige problemer i arbeidet med å lage et velfungerende marked. Prisforskjellene i de ulike prisområdene er dessuten omvendt av hva nettbruken skulle tilsi. Statnett har en kabelstrategi som går ut på å bygge kabler til Kontinentet for å sende ut overskuddet som skapes av mulig ny fornybar produksjon i Nord-Norge. En mulig produksjon som ikke er realisert og der ulike prosjekter sliter med uavklarte rammebetingelser før investeringsbeslutninger vil bli tatt. En utfordring er at ulike aktører de siste ti år har presentert prognoser for ny produksjon som aldri har blitt realisert. Pr dags dato er det nærmest umulig å si noe sikkert om kraftbalansen i f.eks. 2020, 2030 mv.
Koster milliarder
I Midt-Norge har man måttet leve med anstrengte priser og strømmangel i årevis. To mobile gasskraftverk er kjøpt inn. Disse enorme forurensingskildene er ikke tatt i bruk ennå, men de har kostet strømforbrukerne milliarder og står som monumenter over en fullstendig feilslått strategi.
Da energiloven kom tidlig på 90-tallet, trodde optimistene at vi ville få et fritt marked for strøm i Norge og Norden. Slik ble det ikke. Som konsument kan du velge leverandør, men valgfriheten er illusorisk, prisforskjellene små og selskapene sitter i praksis med bukten og begge endene. Og når selskapene har tjent sine milliarder på å levere strøm til for dem gunstige priser, står Staten, fylkeskommunen eller kommunene klar til å slakte overskuddene i selskapene.
Markedskonkurransen er illusorisk også fordi nesten alle strømleverandørene – 90 prosent av dem – er døtre eller søstre av produsentselskaper. De er gjerne organisert i konserner, slik at offentlig innsyn er umuliggjort. Det betyr at både kjøps- og selgersida i NordPools spotmarked består av samme selskap eller selskaper med felles eier. Størst av disse er Statkraft-alliansen. Bare produsenter med regulerbare magasiner kan gi reelt prisavhengige bud. Statkraft-alliansen disponerer mer enn 80 prosent av denne magasinkapasiteten.
Tør ikke satse i Norge
Noe må gjøres med dette. Prisen på strøm er tidvis så høy i Norge at mange vanlige konsumenter får økonomiske problemer. For industri og næringsliv er situasjonen like ille. Det er et meget alvorlig tankekors at energinasjonen Norge nå har priser på strøm som faktisk skremmer investorer fra å satse her og som gjør det meget vanskelig for kraftforedlende bedrifter å investere i ny og moderne, men dyr teknologi i Norge.
En nylig undersøkelse viste at 9 av 10 spurte ikke har tillit til at politikerne får orden på strømpris-problemene. Denne åpenbare mistilliten forteller adskillig, både om strømmarkedet og om politisk evneløshet. Strøm burde være en mer forutsigbar vare for norske forbrukere. Et godt fungerende linjenett må være en del av infrastrukturen i et moderne land med vinter inntil seks måneder av året.
Jeg håper NVE sammen med Konkurransetilsynet og uhildede ressurspersoner fra forbrukssiden denne gang vil gjennomføre en uavhengig granskning uten føringer og beskrankninger fra departementalt hold. Konklusjonene imøteses.