Byscenen

Byscenen

Sted: Trondheim

Prosjekttype: Rehabilitering og nybygg

Kontraktsum eks mva:
40 millioner kroner

BTA: 1.500 kvm

Byggherre: Byscenen Kongensgate 19, (SMN Kulturstiftelse)

Byggherreombud: PTL AS

Totalentreprenør: Teknobygg Byggfornyelse AS

Arkitekt: Studio 4 Arkitekter

Rådgivere: RIB: Myklebust - RIV: Sweco - RIBR/RIA: Cowi - RIE og utførende: Elektroeksperten

Underentreprenører og leverandører: Grave- og rivearbeider: SG Entreprenør - Betongarbeider: Teknobygg Entreprenør - Betongelementer: Con-Form Trøndelag - Stålkonstruksjoner: Trondheim Stål - Taktekking: Mestertak - Blikkenslager: Dahle Blikk - Maler: Malerkompaniet - Glass- og aluminiumsarbeider: Riis Glass og Metall - Dører: Thermax/Swedoor - Lås og beslag: Beslagconsult - Systemhimlinger: Moelven - Flisarbeider: Ivar S. Moe - Heis: Reber Schindler Heis - Ventilasjon: GK Norge - Rørlegger: Teknobygg Tekniske

Den gamle Arbeiderforeningen i Trondheim inneholder etter to ombygginger og et nybygg nå også Byscenen. Men de viktige historiske elementene er tatt vare på, forandringene var en nødvendighet for fortsatt liv.

Forutsetningen for en funksjonell og effektiv bruk av Storsalen og resten av Arbeiderforeningen, lå i utbedring av logistikken. Det var en konsertsal uten bakscene, heis eller garderober. Dette måtte løses ved å tenke fullstendig nytt, også med tanke på brannsikkerhet og rømningsveier.

Arbeiderforeningen, som eide huset, hadde ikke de nødvendige midler til nødvendig, forsvarlig drift og vedlikehold. Imidlertid gikk Sparebank1 SMN, gjennom SMN Kulturstiftelse, inn og overtok bygget. Atskillige millioner er lagt på bordet for å bevare Trondheims kulturscenes grand old lady. Meningen er at Byscenen nå skal fylle tomrommet for byens konsert- og sceneliv mellom de små konsertscenene og den større Olavshallen. Et bredt spekter av konserter og oppsetninger vil her kunne tilby inntil 600 stående eller 400 sittende publikummere plass.

Bevaringsverdig
Planer og tegninger har Studio 4 Arkitekter hatt ansvaret for. I 2004 la de frem et forprosjekt med en hovedidé for bygget. I sin tid lå det en gammel bensinstasjon på hjørnet, som ble tegnet og bygget på begynnelsen av 1930-tallet. Den er et tidlig eksempel på bruk av armert betong som gjorde det mulig å bygge store takflater, og står på Riksantikvarens liste over bevaringsverdige bygg.

– Det var mange utfordringer forbundet med det å krage ut dette taket, som har fått stå i fred. Den opprinnelige første etasjen lå 1,3 meter opp fra bakkenivå. Vitsen var at vi skulle gjøre hele bygget tilgjengelig for rullestolbrukere og for transport av sceneutstyr. Da ble løsningen et nybygg, sier arkitekt Siri Rørholt i Studio 4 Arkitekter. I hele dette byggetrinnet har serveringsstedet BrukBar i første etasje utvist stor tålmodighet og klart å holde driften i gang hele tiden.

Snart totalrehabilitert
Sett fra hjørnet av Prinsens gate og Kongens gate er bygget uforandret. Det totale hamskifte slår mot oss fra neste kvartalshjørne, der Repslagerveita krysser Prinsens gate. Her er den noe uryddige bygningssammensetningen borte, og erstattet av nybygget med en glassfasade det går gjetord om. Arbeiderforeningen er rehabilitert i to omganger, begge utført av Teknobygg Byggfornyelse AS. Den første inkluderte full rehabilitering av kjeller og første etasje og var ferdig i 2008. Den dannet samtidig grunnlaget for dette byggetrinnet som omfattet riving av noe eksisterende bygningsmasse, oppføring av nybygget og rehabilitering av resten av bygget.

− Opprinnelig skulle vi rive mer. Det var planlagt riving helt ut til Kongens gate, men det ble revet kun i nordvest, sier Teknobyggs prosjektleder Odd Arne Tronsvang, som forteller om problematiske grunnforhold. Nabobygget manglet helt eller delvis kjeller og måtte understøttes. Utrasing og undergraving til eksisterende bebyggelse var en stor utfordring.

– Manglende kjeller var vi ikke klar over på forhånd. Arbeidet med å komme opp av grunnen tok vesentlig lenger tid enn kalkulert, sier Tronsvang.

Fredet Storsal
Nybygget inneholder våtromskjerner, kontorer og øvingsrom for Luftforsvarets Musikkorps som har inngått en tiårig leieavtale i bygget. Den fredede Storsalen, som er en sjeldenhet av en fordums teatersal med galleri på tre sider, har fått ny parkett, varevinduer på innsiden av de gamle vinduene, ny lys- og lydrigg og også et nytt malingsstrøk. Siden musikk blir en hovedingrediens i bygget, er det gjort atskillige lydisolerende tiltak.

− Bygget er fullsprinklet, og den største utfordringen var lav takhøyde når det gjelder tekniske kanaler. Ventilasjonsrør på 70-80 cm lar seg ganske enkelt ikke skjule, sier Tronsvang.

Kommunen ga ikke tillatelse til å stenge av Repslagerveita. Utgangen mot Kongens gate er en nødutgang; all rivningsmasse og nye materialer måtte derfor ut og inn via den lille gatestumpen.

Et partitur
Glassfasaden står i sterk kontrast til de to andre fasadene på dette gamle bygget. Arkitektene har knyttet til seg kunstneren Harald Wårvik som har vært sterkt medvirkende til glassfasadens utforming. Han underviser også i form og farge på Institutt for byggekunst på NTNU.

– Vi vurderte en spilevegg, men den ville vært lite spennende i tre eller metall. Vi landet på glass, der ideen er at designen skal være en parafrase på et partitur. Jeg vil også gjerne få rose byantikvar Gunnar Haugen for hans samarbeid med oss. Det har vært klare grenser mellom det som skulle passes på i bygget fra 1878 og det skulle være nytt, forklarer Rørholt.

Uttrykket består av tometers høye fargede glasslameller som enten ligger på eller står loddrett på veggen. Stoffligheten er oppnådd ved å bruke hamret glass, og lyskildene ligger stedvis i fasaden der det ikke er vinduer. Både solens gang på dagtid og de små lyskasterne etter mørkets frembrudd skaper et stadig skiftende register av farger og lysvinkler.

Bak glassene ligger en stålfasade, og Teknobygg har hatt med seg glassleverandøren, Riis Glass og Metall, på å prosjektere innfestingen av glassene, der det er brukt mellom 400 og 500 braketter.

Viktig å være med på
− Men rehabilitering i en totalentreprise kan være en risikosport. Her har grunnforhold og logistikk vært de største utfordringene. Det har gitt oss et ujevnt fremdriftsløp, i det siste har vi jobbet sent og tidlig for å bli ferdig.

Denne type jobb er svært interessant, det er jo hele ideen bak Teknobygg Byggfornyelse. Så fikk vi da også brukt all vår kompetanse og erfaring og litt til når det gjelder rehabilitering. Det er viktig for å få være med på å rehabilitere et så synlig og profilert bygg i bybildet. Med den nye glassfasaden vil Arbeiderforeningen fortsatt være det, sier adm. dir. i Teknobygg Byggfornyelse, Gisle Elnan.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter