Svake energiresultater i Enova SF

Enovas realiserte energiresultater er vesentlig lavere enn de fastsatte målene. Dette gjelder både totalt og for mål knyttet til varmeproduksjon og vindkraft, viser beregninger fra Riksrevisjonen.

Olje- og energidepartementet og Enova følger i liten grad opp at fastsatte mål faktisk realiseres.

– Departementet og Enova bør i langt større grad følge opp om støttede tiltak faktisk resulterer i ny miljøvennlig energiproduksjon eller energisparing, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Enovas realiserte energiresultater er vesentlig lavere enn de fastsatte målene. Dette gjelder både totalt og for mål knyttet til varmeproduksjon og vindkraft. Olje- og energidepartementet og Enova følger i liten grad opp at fastsatte mål faktisk realiseres. – Departementet og Enova bør i langt større grad følge opp om støttede tiltak faktisk resulterer i ny miljøvennlig energiproduksjon eller energisparing, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokument 3:6 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse av Enova SFs drift og forvaltning ble oversendt Stortinget 15. april 2010.

Målsetningen er at Enova gjennom sin virkemiddelbruk skal utløse prosjekter som gir ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh/år innen utgangen av 2011. Ved utgangen av 2008 var Enovas sluttrapporterte resultater på 4,1 TWh/år. Riksrevisjonens undersøkelse viser at realiserte energiresultater gjennomgående er lavere enn Enovas sluttrapporterte resultater.

Stortinget har satt et særskilt mål for fornybar varmeproduksjon på 4 TWh/år innen 2010. Ved utgangen av 2008 var Enovas sluttrapporterte resultater på dette området 0,9 TWh/år.

Olje- og energidepartementet legger til grunn at målene nås gjennom kontraktsfestede resultater. Undersøkelsen viser at omtrent 40 prosent av opprinnelig kontraktsfestet resultat blir kansellert. – Det er kritikkverdig at Olje- og energidepartementet ikke følger opp at Enova faktisk realiserer de forutsatte resultatene, sier Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonens undersøkelse har også påvist svakheter knyttet til Enovas saksbehandling, rapportering og oppfølging av den enkelte sak. Det mangler tilstrekkelig kvalitetssikring og kontroll med at saksbehandlingen er enhetlig, transparent og etterrettelig. Videre er det svakheter i kvaliteten og validiteten av rapporterte energiresultater. Enova etterprøver og følger i svært liten grad opp sluttrapporterte energiresultater.

Myndighetene forutsatte ved opprettelsen av Enova at organisasjonen skal være liten, markedsrettet og lite byråkratisk. Samtidig skal foretaket nå ambisiøse mål og tilfredsstille kravene som er satt til forsvarlig saksbehandling og internkontroll. Etter Riksrevisjonens vurdering utgjør dette en betydelig utfordring for Enova samtidig som Olje- og energidepartementet ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til disse utfordringene. – Departementet må derfor i sin videre styring og oppfølging av Enova sikre at foretakets rammevilkår gir grunnlag for en effektiv og sikker forvaltning, sier Jørgen Kosmo.