Farlige miljøgifter lekker ut i havnebassenget

Fagervika i Trondheim framstår som byens mest forurensede tomt, viser nye kjemiske analyser, skriver NGU.

Store mengder arsen, bly, kadmium, kobber og sink lekker hvert år ut i havnebassenget fra byens miljøversting. - Innholdet av miljøgifter i jord og vann på tomten er så høye at det er nødvendig med tiltak. Slike tiltak kan være tildekking eller fjerning av masser og avskjærende grøfter for å hindre ytterligere spredning til havnebassenget, sier professor og seniorforsker Rolf Tore Ottesen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Han har ledet en gruppe studenter som har kartlagt innholdet av miljøgifter i massene ved det nedlagte oppredningsverket til Killingdal gruver i Fagervika. Det sju mål store området er regulert til friluftsområde. Sterkt forurenset - Grunnen består både av naturlige masser og av ulike typer gruveavgang. De kjemiske analysene som er gjennomført nå i vinter viser at massene på tomten er sterkt forurenset med arsen, bly, kadmium, kobber og sink, bekrefter Ottesen. Studentene har blant annet avdekket at innholdet av tungmetaller i vannet fra to drensrør på tomten er meget høyt. Det betyr en betydelig spredning av sink, kobber, bly og kadmium fra den forurensede grunnen og ut til havnesedimentene. - Anslagene er usikre, men prøvene indikerer en lekkasje på hele 14.000 kilo sink, 2.600 kilo kobber, 36 kilo kadmium og 29 kilo bly hvert år, sier Rolf Tore Ottesen. - Det er en stor og aktiv forurensningskilde. Den pågående oppryddingen av havnebassenget må ta høyde for å stoppe denne kilden, understreker han. 34 års drift Det er Trondheim kommune og Jernbaneverket region Nord som er grunneiere av området, som ligger klemt mellom Bynesvegen og Trondheimsfjorden vest for Ilsvika i Trondheim. Her i Bynesvegen 30 drev AS Killingdal Grubeselskap flotasjonsverk og utskipingskai helt fra 1952 og fram til 1986. Malmkonsentrat og råmalm i form av kobber og sink ble lagret i betonghaller langs og under jernbaneskinnene før malmen ble skipet ut for salg. Produksjonen lå på cirka 40.000 tonn årlig. Havnestyresakene 42 og 51 fra 1975 viser at bedriften hadde tillatelse til å dumpe 66.000 tonn avgangsmasse i sjøen hvert år. - Det er også sannsynlig at deler av avgangsmassen er blitt benyttet som fyllmasse på land i lokale veier og under jernbanesporet, mener Ottesen. Tomten er plassert på Statens forurensingstilsyns liste over lokaliteter som må undersøkes og innlemmes i en tiltaksplan før 2005. Problemet så langt er at grunneierne og staten er uenige om hvem som skal betale regningen. Bestemmelsene om at forurenser skal betale opprydningen, gjør at kommunen i en henvendelse til Nærings- og handelsdepartementet (NHD) har bedt om et samarbeid. NHD på sin side fraskriver seg foreløpig dette ansvaret.