Høyt spill om arbeidsplasser

Mange av dem som nå er i streik, har ingen anelse om hva de streiker for. Skjønt nå synes det stadig tydligere som om streiken er satt i gang for å øke minstelønna i byggenæringen. I motsetning til verkstedsoverenskomsten, har byggenæringens bedrifter vært villig til å være med på en allmenngjøring av lønns- og arbeidsvilkår. Vi har støttet dette på grunn av at vi har ment at det kan bidra til å demme opp for at utenlandske bedrifter kan dumpe anbud og priser i det norske markedet. Men for en del radikale tillitsmenn i Fellesforbundet er ikke dette nok. Man vil ha økte minstelønner utover de rammer man har i dag. Begrunnelsen skal visstnok være at da vil også de uorganiserte arbeiderne få høyere lønn. Ved en slik operasjon tror de samme tillitsmennene at man bidrar til å verne de høylønte grupperingene blant de fagorganiserte bygningsarbeiderne. Man skal være avansert fagforeningsmann for å forstå argumentene.

Hvordan dette rimer med LOs profil for de lavtlønte gruppene og for likelønn i Landsorganisasjonen – og det gjelder ikke minst kvinnene – er en annen sak. Solidaritet kan det i alle fall ikke være.

Når man bringer prinsipper og politikk inn i en tariffavtale, blir det straks vanskelig. I denne saken synes det også å ligge beinharde krav i en opptrappingsplan når det gjelder timelønn. For en byggenæring som ligger på knærne etter en finanskrise og en hard vinter, må det være vanskelig å svelge den slags argumenter. Ingen vet hva fremtiden vil bringe.

Det at man i byggfagene skal gå langt utenfor de rammene som frontfagene har satt, må være håpløst slik situasjonen er i byggenæringen. Det vil da åpne for helt urealistiske krav når de offentlige lønnsforhandlingene starter. Og da kan prisgalloppen igjen ta nye høyder – og alt som er bygget opp her i landet, kan fort rives ned igjen.

Nå er det viktig at de moderate, ansvarlige kreftene på begge sider av forhandlingsbordet tar styringen slik at streiken kan avsluttes så fort som mulig. Denne streiken må Fellesforbundet helt og fullt ta på sin kappe. Vi vet at BNL-delegasjonen med Ketil Lyng i spissen gikk så langt som de kunne. Om de hadde gått enda lengre tror vi at det ville ha blitt streik uansett. Her var det noen tillitsmenn som skulle vise makt - og de vant dessverre frem i Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon. Disse tillitsmennene var livredde for at det skulle komme et anbefalt forslag som skulle sendes til uravstemning. En slik uravstemning har de radikale tillitsmennene tapt før, og de var liverdde for at det samme skulle skje igjen. Derfor måtte streiken settes i gang der og da. Og det klarte de med de fatale konsekvenser det vil få.

Takket være at vi har hatt en ansvarlig fagbevegelse – og heldigvis også en ansvarlig motpart - har vi hatt ro i byggenæringen gjennom årtider. Den roen må vi gjenskape. Stans streiken! Og nøkkelen til løsning ligger i Fellesforbundet og LO.

Denne streiken rammer også tusenvis av arbeidsplasser i leverandørindustrien - og selvsagt vil konsekvensene for kundene bli store.

Dessverre er det noen tillitsmenn som ser på streik som det viktigste på jord. Det er det ikke i Norge i 2010.

I går kveld fikk vi denne reaksjonen fra en frustrert entreprenør:

"Er dette takken?

I vår bedrift har vi i hele vinter kjempet mot is og snø. Men til tross for kulde og problemer har vi holdt det gående på et vis. Selvsagt kunne vi ha permittert folkene våre, men vi gjorde det ikke.

- Vi har vært veldig opptatt av å ha ordnede lønns- og arbeidsforhold – og vi har anmodet alle våre ansatte om å organisere seg. Men hva er takken? En meningsløs og dypt urettferdig streik. Dette sier også våre ansatte som er dypt fortvilt over den situasjonen som er oppstått. Hvordan den ansvarlige ledelsen i LO kan sitte rolig å se på dette, forstår jeg lite av.

- Det aller verste er å se at konkurrerende firma med uorganiserte folk holder det gående på byggeplasser tett opp til våre. Dette er bedrifter som tidligere er beskyldt for å ha et lurvete forhold til gjeldende regler i arbeidslivet. Men de går fri, de får fortsette. Er det rart man blir frustrert.

- Jeg tenker også på alle våre ansvarlige leverandører. Denne uka skulle vi ha mottatt flere hundre kubikkmeter ferdig betong. Nå står blandeverkene stille. I tillegg hadde vi store bestillinger liggende på byggevarehuset for levering denne uken. Bare for vår virksomhet koster denne streiken hundretusenvis av kroner hver dag! Alle taper på dette."

Vi forstår denne entreprenøren og vi forstår alle andre som ikke forstår hvorfor det ble streik!