Finn frem til forhandlingsbordet igjen!

Det var en selsom opplevelse å være til stede på Fellesforbundets pressekonferanse i dag tidlig. Vårt inntrykk er at alle pressefolkene satt igjen med flere spørsmål enn svar. Det at Fellesforbundets forhandlingsleder Anders Skattkjær ikke klarte å henge bjella på katten – nemlig å fortelle hvilken sak som konkret førte til brudd gjorde selvsagt ikke saken enklere.

Skattkjær listet opp en rekke selvfølgeligheter som om at tariffavtalen var utløpt og at man ikke hadde fått tilbud om noen ny tariffavtale. Det er jo i realiteten feil for etter det Byggeindustrien har grunn til å tro la arbeidsgiverne frem en skisse i tråd med det frontfagene hadde fått. Og alle andre meklingsrunder i natt gikk jo i mål. Men i og med at meklingsmannen ikke kunne legge frem noe forslag på grunn av at partene sto for langt fra hverandre, var streiken et faktum.

I en pressemelding fra Fellesforbundet ble en del av kravene spesifisert.

• Det er reist krav om sikring av kjøpekraften og et særskilt løft av lønningene for de lavest lønte.

• Det er reist krav om innarbeidelsesordninger og rotasjoner på landanlegg og offshore.

• Det er krevd heving av minstelønn og en bestemmelse som sikrer nivået på den i framtida.

• Det er krevd reguleringer av overenskomstens ulike betalingsatser.

• Det er reist krav om velferdspermisjoner.

• Det er reist krav om påslag på akkordavtalene.

På pressekonferansen vegret Skattkjær seg for å gå mer i detalj på dette, og han ville heller ikke kommentere hvilke forskjeller det er i disse kravene og i det opplegget som man ble enig om i frontfagene og i de meklingsrundene som ellers ble kjørt i natt.

De ulike forbundene har ulike krav, var hans kommentar.

Vi vet ikke hva som har foregått i de lukkede rom, men vi frykter at problemene knyttet til stillasgruppene igjen kan ha utløst streiken. Stillas-tillitsmennene har vært svært aktive foran dette lønnsoppgjøret – og etter vårt syn er det et spørsmål om denne gruppen hører inn under byggfagene i det hele. Vi vet at mange på arbeidsgiversiden har stilt spørsmål om denne gruppen før. De gjør det i alle fall ikke enkelt for forhandlingslederne. Vi tror at en hovedårsak til streiken er knyttet til minstelønnsatsene nettopp for denne gruppen.

Det at vi denne gang har to nye forhandlingsledere kan også ha spilt inn. Skattkjær kommer fra det gamle grafiske forbundet, og der har man jo vært vant til å ta konflikter. For Ketil Lyng i BNL er det å lede en forhandlingsdelegasjon på dette nivået også nytt - i alle fall i byggenæringen. Men slik meklingen utviklet seg ble både han og resten av BNL-delegasjonen tatt på senga. De strekte seg så langt som de overhode kunne i forhold til NHO og til ansvarlighet i forhold til resten av lønnsoppgjøret i 2010. Men her hadde noen bestemt seg for streik uansett. FO LO-ledelsen må dette også oppfattes som en "kråkfot".

Det at 19 000 arbeidere i 800 bedrifter blir tatt ut av streik er for byggenæringen helt drepende. Nå er det å håpe at de sentrale myndighetene med regjeringen i spissen medvirker til at vi får slutt på denne håpløse streiken. De som tjener på dette er selvsagt alle useriøse i byggenæringen – og i landene rundt oss sitter selvsagt mange bedrifter nå i startgropen for å komme inn for å ta nye kontrakter. De kan selvsagt ikke gå inn på de byggeplassene som er i streik, men de kan ta mange andre jobber.

Nå flyttes fokuset vekk fra det å bygge og drive. Nå er plutselig all oppmerksomhet knyttet til hvordan man skal begrense skadene. Det oppstår konfrontasjoner som er helt unødvendige – og det kan skapes vondt blod som fører til problemer som det kan ta måneder og år å få rettet opp.

Det er nok en del tillitsmennene som har sett frem til denne situasjonen. Og Fellesforbundet har en velfylt pengesekk (forbundet har 1,7 milliarder kroner på bok) som kan holde en konflikt gående i lang tid. Men hva er vitsen med det. Etter det hovedkasserer Steinar Karlsen opplyser blir det utbetalt kr. 2 280 kr per uke i uken til dem som blir tatt ut i streik. Det skulle bli ca 50 millioner kroner utbetalt i uken - og med den pengebeholdningen man har skjønner jo enhver at man kan holde det gående noen måneder.  Ved forrige streik som varte i en dag (2008), ble det riktignok betalt ut streikebedrag for tre dager for noen som var i skiftordninger. Vi får håpe at forstanden råder og at man kan bruke streikekassen til noe mer fornuftig.

De som nå blir streikerammet, kan også få et konfliktlån i Sparebank 1 som Fellesforbundet er medeier i.