Det er mange som maser på Veivesenet for å få åpnet Oslofjordtunnelen igjen. Alt fra bilister til næringsdrivende og politikere. - Jeg svarte på en del e-post som er kommet inn til oss i Vegvesenet i går. Det var mange meninger om dette, innrømmer informasjonsrådgiver Gaute Christensen i Vegvesenet. - Men vi lar oss ikke stresse. Sikkerheten er det viktigste, sier Christensen. Det jobbes natt og dag på skift inne i tunnelen. Som tidligere omtalt i Drammens Tidende er en ekspertgruppe med seks geologer i gang med å ettersjekke tilstandsrapporten som ble lagt fram tidligere denne uken. I tillegg jobbes det døgnet rundt med å utbedre de rasfarlige områdene en allerede har funnet. Et sted mellom ti og 40 stykker jobber til enhver med utbedringene. Og det er ikke akkurat snakk om enkle arbeidsforhold for mannskapene. Tunnelen består i realiteten av en frittstående tunnel (hvelvet) som er bygget inne i selve tunnelløpet. Mellom dette hvelvet og selve tunnelfjellet er det liten plass. Fra en liten halvmeter opp til litt over en meter skiller hvelvet fra fjellet. Her har geologene og sikringsarbeiderne sin arbeidsplass. Her skal de finne eventuelle rasfarlige områder og utføre sikringsarbeidet. Det er trange, men greie arbeidsforhold. Det er kaldere inne i selve tunnelen enn på utsiden av hvelvet, smiler Lars Møllerstuen, som driver med utbedringsarbeider. Møllerstuen har vært med på å bygge tunnelen og kjenner den godt. - Men du bør nok ikke ha klaustrofobi, humrer Bjørn Killingstad. Begge hevder at det heller ikke er noe problem å bevege seg oppe på hvelvet, selv om det også på toppen av hvelvet er svært så liten plass å bevege seg på. Selve sikringsarbeidet består i grove trekk i å lete etter rasfarlige områder. Finner man slike punkter må man lage hull i hvelvet slik at en kommer til for å rense fjellet for løst fjell. Deretter sprøytes fjellet med om lag ti centimeter betong, før fjellet bores og boltes/sikres. Til slutt tetter man igjen hvelvet slik at det blir helt og tett slik at tunnelen igjen kan åpne.
