Dobbeltmoralens Norge

Politiske ledere fra Qatar og Norge tegnet et positivt bilde for aluminiumindustrien i sine hilsningstaler under den spektakulære åpningen av aluminiumverket Qatalum i Mesaieed mandag. Ja, slik innledes pressemeldingen fra Hydro. Får vår del har vi ingenting i mot at norske bedrifter satser i utlandet. Men hvorfor vi ikke selv skal foredle og bruke all den gassen vi har i Norge både til aluminiumproduksjon og til kraftproduksjon, det skjønner vi ingenting av. Atmosfæren er vel den samme her som i Qatar.

 

Men i Norge regnes CO2-utslipp visstnok på en annen måte. Her er visstnok slike utslipp så mye verre enn om de samme utslippene skjer på den andre siden av jorden. I vår naive tro er vel utslippene fra en moderne aluminiumsprodusent (som er bygget på norsk teknologi) de samme enten fabrikken er lokalisert i Qatar eller Karmøy.

Selvsagt er norske arbeidstakerne dyrere – og man får ikke stuet sammen bygningsarbeidere i brakker med lønns- og arbeidsforhold her i landet slik man kan gjøre i Midt-Østen. Og godt er det. Men ved hjelp av moderne teknologi mener vi likevel at vi kan være konkurransedyktige her i landet.

Hvordan ansvarlige politikere kan få seg til å lukke øynene for den utrolige forsømmelsen det er å ikke foredle norske varer i Norge – ja det er forunderlig. Sender vi gassen i rør til England eller Tyskland så synes alt å være i orden. Men å utnytte gassen her hjemme er for mange uhørt. Etter vårt syn er det uhørt at demonstrasjon-menneskene (som roper høyt og ofte nei til alt) har fått den makten de har. Men her er det igjen snakk om veike politikere – politikere uten handlekraft som har gitt fra seg makten.

Det fantastiske er at staten som er en stor eier i Hydro, opplagt vil tjene store penger på investeringene i Qatar. Men hvorfor ikke den samme norske staten kan gi muligheter for Hydro til bruke samme energikilde her i landet er altså en gåte. Det ville kunne sikre og gi mange ekstra arbeidsplasser også her i landet.

Våre tanker går til alle Hydroansatte i Norge som går en usikker fremtid i møte.