Seriøsitet, kvalitet og kompetanse i byggenæringen tar myndighetene utfordringen?

En SIFO-undersøkelse avslørte for et par år siden at forbrukernes tillit til håndverksbedrifter i byggfagene var meget lav. På bakgrunnen av undersøkelsen nedsatte daværende forbrukerstatsråd Anniken Huitfeldt et utvalg som fikk i oppdrag å komme med forslag til tiltak som på sikt kan bedre forbrukernes tillit til kjøp av håndverkertjenester.

Frank Ivar Andersen

Daglig leder i Byggmesterforbundet

Andre gjestekommentatorer

Ole Wiig, NSW

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Elisabeth Enger, Jernbanedirektør

Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg

Johan Arnt Vatnan

Morten Christensen, Teknobygg

Bård Hoksrud, FrP

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Frode Nilsen, LNS

Ketil Lyng, BNL

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Terje R. Venold, Veidekke

Petter Eiken, Skanska

Øyvind Halleraker , H

Jon Sandnes, EBA

Kyrre Olaf Johansen, Entra Eiendom

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal, Belief

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Utvalget, som bestod av representanter fra bransjeorganisasjoner, forbrukermyndighetene, Konkurransetilsynet og Husbanken, overleverte i begynnelsen av desember sin rapport til politisk ledelse i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet representert ved statssekretær Henriette Westhrin

Av utvalgets rapport fremkommer det at nødvendige skritt må tas for å styrke utdanningen og da særlig yrkesutdanningen. Videre at det må innføres både faglige og merkantile kompetansekrav ovenfor alle foretak i næringen.

Utvalget foreslår at det faglige og praktiske innholdet i yrkesutdanningen må prioriteres og at det teoretiske innholdet i utdanningen knyttet til selve faget, må styrkes. Undertegnede, som var medlem i det oppnevnte utvalget, er av den oppfatning at myndighetene gjennom utdanningsreformene Reform 94 og Kunnskapsløftet har svekket yrkesfagutdanningen. Den er ikke bare en skandale ovenfor elevene, slik det har kommet mange eksempler på i mediene de senere måneder, men er også lite egnet for å møte bedriftenes behov for kompetent arbeidskraft og kundens krav og forventninger til kvalitet på leveranser og tjenester.

Når utvalget foreslår at det skal stilles krav til faglig kompetanse til alle foretak som driver sin virksomhet i oppussings- og vedlikeholdsmarkedet, er dette i tråd med forslag reist av bransjeorganisasjonene i forbindelse med vedtak om ny Plan- og bygningslov. Det fikk dessverre ikke tilstrekkelig støtte i Stortinget. Myndighetenes naivitet på dette område er nesten uten grenser når de tror at et marked på nærmere 50 milliarder kan leve sitt eget liv uten krav til foretakene. Det er å utsette forbrukerne for meget stor risiko.

Tilsvarende gjelder det faktum at det i dette markedet heller ikke stilles nødvendige ”merkantile” kompetansekrav til foretak. Utvalget foreslår at det bør utredes om det for håndverkerbedrifter skal innføres krav om merkantil utdanning. Dette for å sikre at bedriften også har kunnskap om relevante lover og standarder knyttet til forretningsmessige og juridiske. Det bør være innlysende for de fleste at man ikke kan forvente at bruk av standardkontrakter og forretningsdrift i henhold til regelverk blir bedret når svært mange i næringen ikke har kjennskap til disse.

Nettopp i forbrukermarkedet er det størst behov for at kompetanse ligger som en grunnleggende forutsetning når leverandøren ringer på kundens dør for å gjøre jobben. Dessverre lever svært mange forbrukere i den villfarelsen at det stilles krav fra myndighetene til bedriftene.

Den fremlagte rapporten er et kraftig signal til myndighetene om å ta nødvendige grep i flere forhold som sterkt påvirker situasjonen negativt i forbrukermarkedet knyttet til bygghåndverkstjenester. Bransjeorganisasjoner og de seriøse bedriftene kan ikke gjøre jobben alene.

Vil rapporten kun bli en ”hyllevarmer” eller vil myndighetene erkjenne sitt ansvar og ta nødvendige grep? Jeg tror det ikke før jeg får se det.