Regjeringen mener at slike tomter kan selges billigere enn det som tomtefesteloven gir adgang til. Slikt salg gjør at Opplysningsvesenets fond, som forvalter de kirkelige eiendommene, taper store beløp.

Kravet om å innløse tomtefester til en lavere pris enn det som følger av tomtefesteloven, fører til en verdireduksjon i fondet på 1,4-1,65 milliarder kroner, i tillegg til et årlig tap i festeavgift på 10-15 millioner kroner.

Regjeringens vedtak ble brakt inn for Oslo tingrett av Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) fordi de mente at regjeringens vedtak var i strid med Grunnlovens paragraf 106 der det blant annet heter at fondet skal anvendes til «Geistlighetens beste og opplysningens fremme».

I tillegg sikrer paragraf 2 i lov om Opplysningsvesenets fond at verdiene kommer kirken til gode, og at verdiene blir bevart og gir avkastning i samsvar med Grunnlovens paragraf 106.

Medhold i tingretten

Oslo tingrett ga KA medhold, men staten anket avgjørelsen direkte til Høyesterett, noe som er mulig fordi det handler om tolkning av Grunnloven.

Tingretten slo fast i sin dom 15. oktober 2009 at regjeringens vedtak er ugyldig. Retten fant det hevet over tvil at instruksen «hadde en så inngripende negativ virkning for økonomien i fondet» at det var i strid med Grunnlovens paragraf 106.

Retten kom til at spørsmålet om grunnlovsstrid ikke var grundig vurdert av Stortinget fordi «politiske skillelinjer og partipolitiske synspunkt på tomtefeste synes å ha vært avgjørende».

Feil rettsanvendelse

Staten ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet anket fordi tingretten etter deres mening har brukt feil rettsanvendelse.

– Saken er ikke satt i riktig økonomisk og rettslig ramme, hevder departementet i sin anke.

Staten mener at den omstendighet at fondets festekontrakter har regulering etter markedsverdi, mens private grunneiere normalt har regulering etter konsumpris, tilsier forskjellsbehandling. At staten ikke har grepet inn overfor private festekontrakter regulert etter markedsverdi, hevder staten er uten betydning.

Vil ha riksrett

I siste nummer av tidsskriftet Kirke og kultur skriver tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning (H) at regjeringen bør stilles for riksrett dersom Høyesterett kommer til den samme konklusjonen som tingretten.

Han viser til at staten kan bli sittende igjen med et betydelig erstatningsansvar overfor Opplysningsvesenets fond.

– Da kan man spørre om regjeringen har ivaretatt sitt grunnlovsmessige ansvar for å bestyre offentlig eiendom til beste for allmennheten, skriver han.

Han innser at det er små muligheter for riksrettstiltale så lenge der er rødgrønt flertall, men minner om at foreldelsesfristen i slike saker det er tale om her er 15 år.