Flere gardsanlegg kan reddes

Forfallet på den norske landsbygda blir ukentlig mer dramatisk. Stadig flere bønder avvikler gardsdrifta, og vedlikeholdet blir dårligere og dårligere. Dette er langt fra en ny situasjon, men nå går det raskt utfor stupet om ikke noe skjer. Rundt landbruket er det et rigorøst regelverk ved overtakelse av bruk. Vi vet at det står tusenvis av mennesker klare til å kjøpe både store og små gardsbruk. De står klare med penger, arbeidsvilje og entusiasme. Men de slippes ikke inn!

 

Heldigvis er det mange unntak rundt om i landet. Mange bønder har evne til omstilling, og de fyller husene med ny virksomhet. Men på mange store garder skal det noe til. I dag sitter gjerne et eldre ektepar igjen på gårder som i sin tid var arbeidsplass for hundrevis av mennesker. Det å holde hele den store bygningsmassen i hevd krever både masse arbeid – og ikke minst penger. Og dagens landbruk er ikke bærekraftig til å ta alle kostnader.

Vi snakker om å redde norsk kulturarv og ikke minst kulturlandskap – ja, vi snakker om hvordan vi skal redde den norske landsbygda. Da kan det kanskje være en ide å se over til Sverige. I grenseområdene til Norge - i Värmland - eier snart nordmenn annenhver herregård og torp. Vi i Byggeindustrien har selv kjøpt et tidligere gardsanlegg i Ärjäng som vi har bygget om til et særegnet kurs- og konferansested, som også brukes som bedriftshytte. Dette er blitt kjempepopulært. Stedet ligger to timers kjøretur fra Oslo.

Bakgrunnen for at så mange kjøper bruk i Sverige, er at inngangsbilletten er lav. Kursen på den norske krona har også gjort det spesielt attraktivt i tillegg til at det meste er billigere i Sverige. Men hadde prisen på eiendommer vært rett, ville selvsagt mange som nå investerer i Sverige, heller ha kjøpt noe i Norge. Vi ser mange fordeler med det. Og det viktigste er at da ville flere ha bidratt til å redde den norske landsbygda.

Ellers er det verdt å se på hva andre land gjør. Vi vet at uavhengige stiftelser bidrar stort til å redde hus med stor kulturell betydning. EU bruker også mange midler på dette.

I Norge sliter museene med å skaffe nok penger til vedlikehold av sin store bygningsmasse. Problemet er at man skal redde hus som ingen skal bruke og bo i. Det hadde vært mye bedre om at også en del av de husene museene har overtatt ansvar for, kunne bli brukt. Ja, noen hus kunne simpelthen bli solgt med visse klausuler. Men vi ser selvsagt utfordringene med dette.

Derfor bør man starte hvor det er lettest å få effekt. Men da må man gjøre noe med odelslov og andre lover. Men man må også se på hvilke holdninger man møter i mange bygder. Det er ikke alle bønder som liker at det kommer fremmende folk som overtar det forfedre har bygget opp. Noen synes å foretrekke at hus faller ned og at marka gror igjen. Men slike holdninger må ikke tolereres i dagens Norge. Mye av det vi har - og som tidligere generasjoner har bygget opp - har vi bare til "låns".