Har regjeringen også sporet av?

Er deler av Arbeiderpartiet og regjeringen i ferd med å spore av i likhet med det som skjer med NSB-togene om dagen? Noe fundamentalt galt er i alle fall i ferd med å skje. Statsminister Jens Stoltenberg synes å være opptatt av helt andre spørsmål enn det som den vanlige kvinne og mann i Norge er opptatt av. Jernbanen er i krise, veiene er i krise, sykehusene er i krise, infrastrukturen er i krise. Ja, det snakkes snart om kriser i alle sammenhenger. Det er selvsagt en overdrivelse, men noe er altså galt.

 

Dersom ikke statsministeren og hans kollegium snart fatter interesse for de problemer nordmenn føler på kroppen, er vi redd for at det nåværende styresettet snart feies av banen. Og det er kanskje like greit slik de regjerende politikere nå oppfører seg med bortforklaringer og håpløse politiske utspill – eller hva vi vil si - mangel på initiativ og handlekraft.

Det er kommet en slags oppgitthet over dagens regjering. Det drives ikke politikk lenger, men dårlig administrasjon. Jeg kjenner det gamle Arbeiderparitet som bygde landet. De var opptatt av at folk skulle få hus å bo i. De var opptatt av velferd og arbeidsplasser. De var opptatt av at det skulle bygges veier, kraftanlegg, industrianlegg og sykehus. Dette var partifolk som kom fra trange kår og et fattig Norge. Men de skapte noe – av ingenting!

Nå har vi en regjering som er mest opptatt av å bygge ned ting. Vi har fått en regjering som har en så stor pengesekk ingen andre regjeringer og nær sagt ingen land av vår størrelse har hatt før. Men nå skal det spares, det skal knipes inn. Jens er som den grådige onkel Skrue. Han vokter sin pengebinge.

Aldri før har vi hatt så mange mennesker i Norge til å administrere. Aldri før har vi hatt så mange byråkrater til å flytte papirer. Men hva hjelper det når vi ikke klarer å skape noe.

Hvor er engasjementet i regjeringsapparatet? Hvor er dem som ser muligheter og løsninger? Hvor er dem som har perspektiver og som tenker innovativt?

Og hvor er vaktmestrene som var en bastion i Arbeiderpartiet? De holdt samvittighetsfullt sine skoler i orden. De ryddet opp og skiftet defekte takstein eller lyspærer som hadde tatt kvelden. Nå er vaktmestrene ofret (de er rasjonalisert vekk) – og i stedet har vi fått papirtigere (som har mangedoblet lønn i forhold til vaktmestrene) som skriver teoretiske avhandlinger om hvordan man skal reparere et tak eller hvordan man skal få tilbake lyset i taklampene? Men man kan ikke skifte en takstein ved hjelp av en datamaskin? Man kan ikke male en nedslitt vegg eller skifte et defekt vindu med en rapport. Noen MÅ gjøre jobben. Men det har dagens politiske broilere og byråkrater glemt. De kan ikke historien – og det er vår svøpe. I dag har vi politikere som ikke har opplevd å få skitt under neglene. Ja, noen har knapt nok opplevd hva svettlukt er, bortsett fra i et helsestudie da…Det er problemet.

Nå er det på tide å få tilbake politikere som kan bygge landet – og ikke minst ta vare på de verdiene vi har. Og vi snakker om fellesskapets verdier. Vår realkapital – vår fremtid!