Spørsmål og svar fra Enova - april

Spørsmål 1.) Hva er fordeler og ulemper med lavenergiboliger og passivhus?

Svar: Når man skal planlegge ny bolig er det viktig å tenke helhet og at en bolig er en stor investering med lang levetid. Vi lister her opp en del ting som bør være med i den totale vurderingen ved valg av løsninger.

Fordeler:

• Bygningskropp, vindtetting og utforming av detaljer vil normalt bli bedre prosjektert og utførelsen bedre kvalitetssikret.

• Bedre komfort ved at bygget er bedre isolert. Vinduer, gulv, vegger og himling er bedre isolert noe som fører til at strålingstemperaturen blir betydelig høyere. Dette medfører av lufttemperaturen kan være lavere og som igjen vil gi bedre komfort og et bedre inneklima.

• Lave driftsutgifter på grunn av redusert energibehov.

• Løsningene baserer seg på kjent og robust teknologi.

• Bedre innredningsfleksibilitet ved at behovet for oppvarmingsinstallasjoner (panelovner etc.) er mye mindre. Ovner trenger ikke plasseres under vindu da problemet med ”kaldras” fra vinduer ikke er tilstede.

• Ingen endringer i holdninger og bovaner i forhold til tradisjonelle boliger. Forskjellen vil stort sett være bedre komfort og betydelig lavere energibruk.

• Verdien i markedet. Usikkerheten rundt energisituasjonen og potensielt høye energipriser vil trolig føre til at boliger med lavt energibehov vil være svært attraktiv i fremtidens boligmarked.

• Energimerkeordningen trer i kraft i løpet av 2010. Slike boliger vil kunne få et godt energimerke som igjen vil øke verdien på boligen i eiendomsmarkedet.

• Redusert energibehov i boliger vil ha stor betydning for kraftbalansen og dermed ha en samfunnsmessig gunstig effekt.

• En bolig med lavt energibehov vil være bedre rustet mot eventuelle energikriser, høye energipriser og også ved periodevis bortfall av elektrisitet. I ett passivhus vil det ta lang tid for at temperaturen faller til et kritisk nivå selv uten varmetilskudd.

• Ved å bygge en bolig med lavt energibehov er en med og bidrar til et bedre miljø og lavere CO2-utslipp.

Utfordringer:

• En bedre isolert og tettet bygningskropp, bedre ventilasjon og styringssystemer vil trolig føre til noe høyere byggekostnader enn ved oppføring av en bolig etter minimumskrav i forskrifter. På den andre siden vil investeringer i oppvarmingssystem kunne reduseres.

• Krav til kvalitet på utførelsen. Både lavenergiboliger og passivhus krever at utbyggere, planleggere, entreprenører, byggmestere og håndverkere har forståelse for kritiske løsninger i oppføring av slike boliger. Dette gjelder særlig løsninger rundt tetthet, kuldebroer og tekniske installasjoner.

• Lavenergiboliger og i særlig grad passivhus gir noe strammere rammer for arkitektonisk utforming. Kompakt bygningsform, energieffektiv planløsning, orientering og fasadeutforming, vindu/glassbruk, materialbruk, osv., er forhold som må tas hensyn til.

Les mer om lavenergihus og passivhus her:

www.lavenergiboliger.no

www.passiv.no

Spørsmål 2.) Hva er de viktigste suksessfaktorene for et lavt energibehov når en tenker planløsning i en bolig?

Svar: Bygningens form er svært viktig for et lavest mulig energibehov. Bygget bør være mest mulig kompakt med lite overflate (yttervegg, tak og gulv) versus areal. Bygningens form og plassering må også sees i sammenheng med utforming av fasader med hensyn til vindusplassering og utnyttelse av dagslys. Den indre organiseringen av en boenhet har også stor betydning for energibruken.

Tekniske installasjoner som skal inn i boligen bør ha kortest mulige føringsveier for å redusere energitapet fra kanaler og rør. Å samle de tekniske føringene i en sentral kjerne sparer både lengden på kanalene og sørger for at spillvarme fra installasjonene kan brukes til å varme opp de riktige rommene i boligen.

Plassering av rom bør organiseres. I forhold til bevegelse av luft og varme, bør bygget deles opp i soner som tar hensyn til de termiske behovene i forskjellige rom. Dette gjelder både innenfor én etasje og mellom etasjer, ettersom varm luft stiger.

Varme rom som stue og kjøkken hvor man ønsker å holde litt høyere temperatur, bør ligge sentralt eller mot sør i boligen for å redusere varmetapet fra disse og for å utnytte varmetilskudd fra solen.

Kalde rom, som soverom og boder, bør ligge mot nord. Disse kan også brukes som buffersone mellom varme rom og ute, slik at det blir mindre temperaturforskjeller på de to sidene av ytterveggen og at overskuddsvarme fra de varme rommene brukes til å varme opp kalde soner.

Med en slik oppdeling vil man redusere varmetapet fra varme soner til kalde soner, og eventuelt redusere behov for avkjøling av kalde soner. En reduserer også opplevelsen av trekk som følge av luftstrømmene mellom varme og kalde soner. Inngangsarealer som entré, hall og vindfang, kan for eksempel ”lukkes”.

Et sonedelt styringssystem er effektivt til å styre temperaturene i forskjellige deler av boligen.

Dersom det installeres idsted i boligen bør dette ligge sentralt i bygget og i varme soner for å utnytte varmen maksimalt. Ildsteder med pipe som ligger utenpå eller inne i yttervegg vil avgi en god del varme til utsiden/konstruksjonen.

Spørsmål 3.) Hvordan bygge med minimale kuldebroer?

Svar: Kuldebroer er områder og punkter i klimaskjermen med betydelig dårligere isolasjonsevne enn omkringliggende konstruksjon. I tillegg til å øke varmetapet kan kuldebroer føre til lave overflatetemperaturer og dermed dårlig termisk komfort.

Viktige tommelfingerregler for å redusere kuldebroer:

• Etablere ett gjennomgående og tykkest mulig isolasjonslag på utsiden av bærekonstruksjonen.

• Unngå eller minimer gjennomgående punkter i klimaskjermen i form av søyler, bjelker eller lignende bærekonstruksjoner.

• Unngå samvirkende kuldebroeffekt mellom tunge- og lette bærekonstruksjoner, eksempelvis utfyllende bindingsverk i betong/stålkonstruksjoner.

• Konvektive kuldebroer, dvs. luftlekkasjer rundt kuldebrofelter/ punkter i konstruksjonen må absolutt unngås. Dette vil forsterke kuldebroeffekten kraftig. Risikoen er stor for dette i forbindelse med søyler, bjelker eller dekker som går gjennom klimaskjermen.

Småhus oppført i tre vil normalt ha relativt små kuldebroer. Det er her noen punkter man bør være spesielt oppmerksom på.

• Overganger mellom tre og mur kan være kritiske punkter. Spesielt vil U-blokker i øverste skift i grunnmur normalt være en betydelig kuldebro, som det også er vanskelig å gjøre noe med. Påstøp/avretting av grunnmurskrone vil også kunne danne en betydelig kuldebro, og bør helst unngås (krever nøyaktig muring).

• Overgang gulv på grunn – yttervegg i tre er et kritisk punkt. Prefabrikkerte ringmurselementer er her å foretrekke.

Dersom man benytter seg av energitiltaksmodellen i ny byggeforskrift (pkt. a i § 8-21, TEK 2007), skal kuldebroer vurderes spesielt opp mot et krav til normalisert kuldebroverdi*.

Normalisert kuldebroverdi skal da ikke overstige 0,03 W/m2K for småhus og 0,06 W/m2K for øvrige bygg, der m2 angis i oppvarmet BRA.

*Normalisert kuldebroverdi defineres som samlet stasjonær varmestrøm fra kuldebroer dividert med oppvarmet del av BRA (NS 3031:2007 – 3.1.18)

Veiledning til TEK angir at kravet til normalisert kuldebroverdi kan fravikes dersom det ekstra varmetapet fra kuldebroer kompenseres med for eksempel bedre isolasjon i en annen bygningsdel eller med bedre varmegjenvinning på ventilasjon.

SINTEF har utarbeidet en rapport som ser på beregninger av kuldebroer, og innvirkningen kuldebroer har på energiforbruket.

www.sintef.no/Byggforsk/Publikasjoner/Prosjektrapporter/

Rapporttittel: Kuldebroer – Beregning, kuldebroverdier og innvirkning på energibruk

Spørsmål 4.) Vi har renovert en eldre enebolig på 200 m2 i utkanten av Oslo. Boligen ligger i et åpent landskap. Det ble utført trykktesting av boligen før og etter renovering med lekkasjetall på hhv 6,0 og 2,5. Hvor mye kan dette utgjøre i spart energi?

Svar: Vi forutsetter 200 m2 oppvarmet areal, og at boligen har balansert ventilasjon.*

Formel for beregning av energibehov til oppvarming av infiltrasjonsluft:

Q = L x C x GD x 24 / 1000 [kWh/år]

C = Varmekapasitet for luft, 0,33 Wh/m3K

L = Luftmengde, m3/h (boligens volum er her beregnet til 480 m3)

GD = Energi gradtall, 0C x dg (GD = 3994 for Oslo)

24 = Timer pr døgn

1000 = Omregning fra Wh til kWh

Ved balansert ventilasjon kan luftskifte for infiltrasjon beregnes ved å bruke lekkasjetallet multiplisert med en veiledende terrengkoeffisient (NS 3031:2007 tabell B.6). Koeffisienten er i dette tilfellet 0,10.

Luftskifte ved infiltrasjon og lekkasjetall målt ved 50 Pa:

• Lekkasjetall 6,0 x 0,10 = 0,60 (luftskifte pr time)

• Lekkasjetall 2,5 x 0,10 = 0,25 (luftskifte pr time)

Energibesparelsen (Q) ved forbedret lekkasjetall fra 6,0 til 2,5 blir da:

Q = (0,33 Wh/m3 K x 480 m3(0,60-0,25)h-1 x 3994 GD x 24h) / 1000 = 5.314 kWh/år

Tetting av denne boligen ved renovering medfører altså en årlig energibesparelse på ca 5.314 kWh/år.

*Dersom det benyttes mekanisk avtrekksventilasjon, beregnes luftskifte i henhold til regler gitt i NS 3031.

Spørsmål 5.) Vi har fått beregnet varmetapet i et bygg i Oslo som er under oppføring. Samlet varmetap er ut fra varmetapsbudsjett 250 W/K. Kan en ut fra dette tallet angi et ca årlig energiforbruk til oppvarming?

Svar: Ut fra beregnet totalt varmetap kan det gjøres et forenklet overslag over forventet årlig energiforbruk til oppvarming. Vi benytter da graddagstall for Oslo (4041).

Årlig energibehov til oppvarming:

250 [W/K] x 3994 [K dg] x 24 [h/dg] / 1000 = 23 964 kWh/år

Graddagstall er lagt ut her:

www.enova.no – næring – bolig, bygg og anlegg – verktøy - graddagstall

http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=2224