Hyttefolk redder bygdene?

Mange kreative bønder har også sett mulighetene ved at de utvikler egne spesialiteter om det være seg oster, bearbeidet fisk, ved eller andre produkter som hyttebeboerne etterspør i stor målestokk. Denne ekstraomsetningen kan være det som gjør at gardsbruk fortsatt er levedyktig. Mange bønder og skogeiere tar også på seg ekstraarbeid både som snekkere og vaktmestre. Dette bidrar til at vi opprettholder levende bygdesamfunn som er noe alle tjener på – også hyttefolket og ikke minst samfunnet.

Stadig flere nordmenn bruker nå langt mer tid på hyttene sine enn før. Mange bor der kanskje halve året. Det betyr at tiden er overmoden til å se på dette med bostedsadresse og skatt. Hytte-eierne bruker kommunale tjenester på lik linje med de fastboende om det er bruk av veier, helsetjenester m.v. Mange hytter har innlagt vann og strøm noe som man selvsagt betaler for. Men vi ser også muligheten for at hyttekommunene kan få en viss andelen av den skatten som hyttefolket betaler. Vi snakker ikke om noen ekstraskatt, men at hjemmekommunen kanskje må gi fra seg inntekter.

Mange hyttefolk som vi kjenner, føler større tilknytning til hyttekommunen enn til hjemkommunen. Men alt det som har med folkeregister-saker og skatt å gjøre er ikke enkelt, men her burde det vært mulig å få noen glidende overganger. Hyttene har gjerne bedre standard enn de leilighetene man har i byen – og det kan væe helsebot for mange å være mer ute i naturen. Og med dagens bredbåndmuligheter kan man kommunisere uansett hvor man sitter i verden - selv om det er en hytte langt inne på fjellet eller nede ved fjorden.

Mange løser dette elegant ved å flytte til hytta og heller ha en ”hytteleilighet” i byen. Men mange steder er det da en "ulovlig" handling.