Et sårbart samfunn

Mandag ble tusenvis av togpassasjerer rammet igjen. Alle tog i Norge sto i flere timer etter at en kommunikasjonssentral i Trondheim ble lammet på grunn av tekniske problemer , og all trafikk måtte stanses. Lørdag kveld mistet tusenvis av TV-seere og databrukere på Nesodden forbindelsen til Get. Det ble en TV-fri kveld. Det at fjernsynsapparatet gikk i svart, var selvsagt ingen katastrofe, men at livsviktig datasamband blir borte, kan blir skjebnesvangert. Dette viser at Norge henger i en tynn tråd.

 

Årsaken til at TV- og databrukerne på Nesodden mistet forbindelsen, var at et større fartøy hadde ødelagt en fiberkabel som ligger på havbunnen mellom Bygdøy og Nesoddtangen. Det tok mange timer før kabelen ble reparert. Heldigvis var det godt vær slik at dette lot seg gjøre i løpet av forholdsvis kort tid.

Vi har all mulig sympati med togpassasjerene som måte vente i timevis før togene gikk igjen, eller før at det ble satt opp alternativ transport. At dette skulle skje mitt i påsketrafikken, var for mange selvsagt et mareritt. At slike hendelser kommer som julekvelden på kjerringa for Jernbaneverket og NSB, er ellers uforståelig for oss. Det at systemene er så sårbare – og at det ikke finnes noen reserveløsning når det gjelder samband, er vi svært forundret over.

Vi forstår ikke at det i denne moderne verden skal være så vanskelig å finne alternative veier for kommunikasjon. Vi forstår heller ikke at det finnes beredskapssystemer i Jernbaneverket og NSB som fungerer straks en slik krise oppstår. Nå er tråden til passasjerene så tynnslitt at den kan ryke når som helst. ”Gummistrikken” er strukket til det ytterste. Dette må også politikerne og de bevilgende myndigheter merke seg.

Ryker strikken Jens kan du pakke sammen! Det som skjer igjen og igjen på f eks jernbanen er det i grunnen politikerne som har ansvaret for. Og de har penger nok til å gjøre livet lettere for togpassasjerene. Det er kun viljen (og litt evnen) det står på.

Vi er glad for at statsministeren nå forsikrer at NTP-planen skal følges opp. Men skal man få det til har man ingen tid å miste - og man må snarest få en dialog med byggenæringen for å få det til.