For vår del hadde vi sett at kommunene samlet sin forretningsdrift i færre selskaper hvor det både var profesjonelle drivere og styrer. Hadde kommunene f eks samlet alle sine eiendommer i kommunale selskaper ville også vedlikeholdsoppgaver bli tatt mer alvorlig. Et kommunalt utleieselskap kunne ha satt en reell utleiepris i sine bygg som også tok hensyn til vedlikehold. Da kunne kommunene hatt penger nok til å holde sine eiendommer i forsvarlig stand.
Noen kommuner har startet slike selskap med godt resultat.
Vi ser også et samrøre mellom kommunale og private selskaper. Faren ved slike konstellasjoner er at innsynet kan bli begrenset og mange politikere kan komme opp i alvorlige habilitetsproblemer. Vi er slett ikke i mot offentlig – privat samarbeid (tvert i mot), men vi har sett eksempler på svært så uheldige selskapsdannelser. Bare det at det dannes inntrykk av at noen blir lurt, gjør at mistanken rettes mot slike selskaper. Går man inn i slike samarbeidsprosjekter må det være full åpenhet og rene linjer.
Vi mener at det kun er en vei å gå – og det er at det blir langt færre kommuner her i landet som har kompetanse nok i alle ledd til å ivareta sine innbyggere og de verdier fellesskapet eier. En mellomvei er selvsagt å satse på interkommunale selskaper.