Klokken stilles mot sommeren

Klokken 2 den natten må du stille klokken en time fram til sommertid – hvis du vil følge med i tiden.

Fra 1. januar 2008 ble loven fra 1894 om sams normaltid innlemmet i den nye loven om måleenheter, måling og normaltid. Samtidig ble forskriften om sommertid overført fra Helse- og omsorgsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

Omleggingen innebar at det iallfall inntil videre er nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) som skal minne oss på at det er på tide å stille klokken, og hvilken retning.

Men de fleste bør klare seg uten statsrådens påminnelse: Regelen «Klokken stilles mot sommeren» er en klassiker for å huske hvilken vei urviserne skal stilles. Eventuelt kan man bruke den engelske varianten «Spring forward. Fall back» – Våren fremover. Høsten tilbake.

Benjamin Franklin
Ideen om sommertid ble lansert av Benjamin Franklin allerede i 1784, men det skulle gå mer enn 100 år før forslaget fikk gjennomslag. Først i 1916 ble sommertiden innført i en rekke europeiske land.

Først ute var Tyskland og Østerrike, som stilte klokkene fram 30. april 1916 kl. 23.00. Her hjemme ble sommertid innført samme år, men vi valgte å stille klokkene først 22. mai.

Senere har tidspunktet for å stille klokken endret seg både hva gjelder dato og klokkeslett. I Europa stilles nå klokkene én time fram den siste søndagen i mars klokken 2. Unntaket er Island som ikke har innført sommertid.

I USA stilles klokken andre søndag i mars – to uker før Europa.

Tonga innførte sommertid i 1999, for å være blant de første nasjoner inn i år 2000. Stuntet skulle gi mer PR og øke turistinntektene. Da PR-effekten avtok i 2002, ble ordningen avskaffet.

Stakkars Dagros?
Ikke alle er like glade i «tidsendringen». Noen klager over tap av nødvendig nattesøvn, og er ikke lydhøre for argumenter om at timen(e) kan tas igjen i den mørke årstid. De skeptiske kan finne støtte i nettleksikonet Wikipedia:

«Sommertid ble innført i en tid da man visste lite om døgnrytmene til mennesket. Man regnet da med at helseeffekten helst ville være positiv med en tilleggstime med dagslys om ettermiddagen. Det er nå klart at kroppens synkronisering med soloppgangen er presis, og studier viser at de aller fleste tåler overgangen til sommertid dårlig».

Ikke minst i landbruksnæringen har meningene vært delte. Noen hevder at Dagros får ødelagt sin innebygde tidsklokke. Andre mener at lysere og lengre dager er en fordel for dyra.

Trøsten for dem som misliker sommertid, kan jo være at ingenting varer evig: Siden 1996 har europeiske land vært enige om å ta tilbake den «tapte time» siste søndag i oktober. Da skal klokken skrus tilbake en time – og alt er ved det gamle.