- Universell utforming en nødvendighet

I denne debatten har det flere ganger vært vist til Norsk Standard NS 11001 Universell utforming av byggverk, og særlig Del 2 som omhandler boliger.

Det er viktig å være klar over at det har vært bred konsensus i byggenæringen, når det gjelder disse standardene, og Boligprodusentenes Forening har vært en av flere aktive bidragsytere i arbeidet.

Økende andel eldre i samfunnet
- Debatten i media dreier seg mye om at dette er standarder tilpasset en liten gruppe i samfunnet. Det er ikke tilfelle. Standardene kommer snarere som følge av en nødvendig markedstilpasning. Den demografiske utviklingen i Norge viser, som i resten av Europa, at en betydelig del av befolkningen etter hvert vil bestå av eldre over 67 år. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at 21 % av befolkningen vil være over 67 år i 2040. I 2050 snakker vi om en andel på 25 %. Dette utgjør ca. 1.100.000 innbyggere, og det vil være mennesker som stiller store krav til boligmarkedet når det gjelder tilgjengelighet. I tillegg til disse igjen kommer de ca. 20 % av befolkningen som på en eller annen måte har nedsatt funksjonsevne. I Europa tilsvarer dette faktisk rundt 50 millioner innbyggere, sier administrerende direktør i Standard Norge, Trine Tveter.

Mange eldre ønsker å bo lengst mulig hjemme. Da må vi utvikle en boligmasse som gjør dette mulig. Noen boligprodusenter har allerede tatt signalet ved å satse betydelig på seniorboliger. I seniorboliger må det være rom for både rullestoler og andre hjelpemidler.

Poenget med standardene som nå er utviklet for universell utforming av byggverk, er nettopp at Norge må få en boligmasse som i større grad er tilrettelagt for et lengre livsløp hjemme.

Verktøy for byggenæringen
Det er dessuten viktig å påpeke at standardene først og fremst skal være verktøy for byggenæringen når det gjelder universell utforming. Det er frivillig å bruke standarder, men de har stor tyngde da de er utviklet gjennom konsensus blant involverte parter. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1. januar 2009, stiller de overordnete kravene, og de nye forskriftene fra Statens Bygningstekniske etat vil gjelde fra juli i år.

Samfunnsmessige gevinster
Debatten rundt universell utforming av boliger fokuserer på at kravene som stilles, vil være svært fordyrende, og at tiltak som kun er et gode for rullestolbrukere, tvinges på alle. Standard Norge vil presisere at det å følge standarder og regler for universell utforming vil gi en boligmasse som er til gode for alle. Universell utforming er ikke en ”tjeneste” som ytes til grupper med spesielle behov - men en markedstilpasning. I tillegg vil universell utforming av boliger kunne gi store samfunnsmessige gevinster. Det er lite gunstig å ha 25 % av befolkningen på sykehjem, fordi boligene ikke er tilpasset virkeligheten.

Ulike nivåer for tilgjengelighet
I standarden NS 11001 del 2 Boliger foreslås tre ulike nivåer for tilgjengelighet. Hensikten med dette er å gi retningslinjer for nivåer som kan gi ulike muligheter. På den måten kan kommunene eller boligfeltutbyggere tilby ulike alternativer.

Ett alternativ er en universelt utformet bolig. Det innbærer universell utforming av inngangsparti/entré, stue, kjøkken, alle soverom, minst ett bad/toalett/vaskerom samt oppbevaringsplasser og uteplasser.

Et annet alternativ er livsløpsbolig som betyr at inngangsparti/entré, stue, kjøkken, minst ett soverom (parsengsrom), minst ett bad/toalett/vaskerom, oppbevaringsplass og uteplass har tilgjengelighet. En livsløpsbolig på dette nivået er ikke noe mer ”revolusjonerende” enn det Husbanken introduserte på 1980-tallet. Konkret betyr det i tilfelle rekkehus på to plan at man sannsynligvis får kombinerte bad/vaskerom ved entreen og et soverom i nærheten av kjøkken/stue. Dette er kjente løsninger som mange har glede av allerede i dag.