- Alkalireaktivitet i Norge er i trygge hender

Av Dr.ing. Terje F. Rønning, forskningssjef, i NORCEM AS. Seriøs behandling Det er vår mening at alkalireaktivitet er blitt behandlet på en svært seriøs måte i Norge av alle aktørene i bransjen. Utfordringene er tatt alvorlige av samtlige, og i tillegg har man unngått alvorlige motsetninger mellom de forskjellige delene av bransjen. Man har hatt en saklig og skrittvis tilnærmelse etter hvert som man har lært mer om problemet. Dette betyr ikke at faglig uenighet ikke har eller fortsatt vil eksistere, men vi mener det er direkte galt å antyde at noen løper fra sitt ansvar eller ikke tar høyde for den usikkerheten som fortsatt eksisterer. Forretningsmessige interesser på våre egne eller våre kunders vegne kunne isolert sett gjort det ønskelig med mer liberale regler mht. grenseverdier eller valg av prøvemetoder. Likevel mener vi komitéen for revisjon av NB 21 hvor vi også selv er med - arbeider meget seriøst og upartisk utfra de opplysningene som er tilgjengelige. Ájourhold av Negativlisten Bruken av petrografi (andel risikomateriale) innenfor rammen av de kommende retningslinjene ligger utenfor det mandatet undertegnede p.t. har for uttalelse, men opplysninger om dette vil komme fram via høringsrunden som er rett rundt hjørnet. Derimot ønsker vi å peke på funksjonen til (det selvoppnevnte) utvalget FARIN, hvor en hovedmålsetning er å avstemme synspunkter på hva som er reaktive bergartsmineraler. Dette er et forum for geologer i Norge som er godkjent til å foreta den slags klassifisering : I ovennevnte innlegg skapes det et inntrykk av at foreliggende lister ikke fungerer etter målsetningen, dvs. at ikke-reaktive tilslag rammes urettmessig og at farlige materialer slipper igjennom. Dette bildet mener vi er galt, selv om vi fra vårt ståsted ikke kan gå god for enkeltheter. Derimot forventer vi at FARIN med sin målsetning løpende vil gi innspill til og effektuere endringer i hva man mener er reaktive mineraler. Det er faktisk derfor vi har vært med på å støtte FARIN økonomisk og på andre måter. Da finner vi det merkelig at én av dens medlemmer går ut på denne måten. Testing i betong Verden over finnes det svært mange metoder og avarter for å teste alkalireaktivitet i betong. Dette har til dels med tradisjon å gjøre, og dels at man helst tar utgangspunkt i kjente materialer og prosedyrer. I alt for mange land har man imidlertid kun forholdt seg til hva man måler i et laboratorium. Norge er ett av de land hvor man faktisk har gjennomført en del undersøkelser for å holde resultatene av labtester opp mot hva som skjer under reelle forhold. Vi kan selvfølgelig stille oss bak ønsket om innføring av både raskere og rimeligere metoder enn dagens. Derfor er vi også sammen med bl.a. Sintef - direkte involvert i et pågående EU-prosjekt (PARTNER ; se www.partner.eu.com) hvor et antall metoder screenes mot flere lands tilslagsmaterialer. Ikke minst har man (vi vil ikke ta æren selv ) lykkes med å få inn en god del norske materialer. Nettopp det tidligere gjennomførte, nasjonale feltprosjektet gir i denne forbindelsen verdifulle data. Vi ser det som en absolutt forutsetning å vurdere (også de nye ;) laboratorietestenes resultater opp mot praktisk erfaring. Det vil være helt uansvarlig å adoptere metoder og akseptkriterier (godkjenning av prøveresultater) uten å ha gått denne runden. Ansvarlighet Det var nettopp forfatteren av ovennevnte innlegg som introduserte oss til PARTNER, han var endatil en primus motor forut for at Kommisjonen kom med en Dedicated Call på screening av mulige fremtidige CEN-metoder mot ulike, regionale tilslagsmaterialer. Vi hadde også støtte fra Forskningsrådet i forprosjektfasen, en støtte som i sin helhet tilfalt hans arbeid mens han fremdeles var ansatt hos Sintef. Vi ser for vår del ingen grunn til å endre synspunkt i dette spørsmålet nå : Det vil føre til stor usikkerhet og forvirring å innføre nye metoder og grenser over natten, uten tilstrekkelig dokumentasjon. Vi er overbevist om at noen av disse vil komme, men det bør ennå ta noen år før dette er på plass. Ikke minst må dette være av en karakter som gjør at Kontrollrådet kan håndheve dette på en ordentlig måte. Slik samarbeidsklimaet mellom de viktige aktørene er nå, er vi ganske sikre på at dette vil bli håndtert på en faglig korrekt måte og iht. næringens interesser.