Bruk energi på energi

Bygningsmassen står for rundt 40 prosent av all energibruk i Norge. Energimerking øker fokus på energibruk og et viktig skritt i riktig retning.

Pål Egil Rønn

Konsernsjef i AF Gruppen.

Har tidligere hatt ulike lederstillinger i AF Gruppen, samt i tidligere SRG. Har i tillegg vært forsker ved Sintef/NTH. Er utdannet doktor ingeniør fra NTNU, og har lederprogram ved INSEAD.

Andre gjestekommentatorer

Ole Wiig, NSW

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Kyrre Olaf Johansen, Entra

Elisabeth Enger, Jernbanedirektør

Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg

Johan Arnt Vatnan

Morten Christensen, Teknobygg

Bård Hoksrud, FrP

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Frode Nilsen, LNS

Ketil Lyng, BNL

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret

Terje R. Venold, Veidekke

Petter Eiken, Skanska

Øyvind Halleraker , H

Jon Sandnes, EBA

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Trygve Slagsvold Vedum

Bruk av energi har økt jevnt siden 1980-tallet. I følge prognoser fra IEA vil den globale energietterspørselen fortsette å øke med 45 % mot 2030. Energi er en knapphetsressurs og store deler av dagens forbrukte ressurser er ikke fornybare. Kraftig forventet vekst i verdens energibruk har satt økt fokus på bruk av fornybare energikilder og energieffektiviserende tjenester. For å fylle etterspørselsgapet og samtidig redusere CO2-utslippene, kreves enorme investeringer i energieffektivisering og stor politisk vilje. Regulatoriske tiltak er nødvendig for at endringshastigheten skal bli stor nok. Et skritt på veien er energimerking av nye bygg. Et annet er hvite sertifikater i kombinasjon med skatte- og avgiftslette.

Bygninger er en av de største miljøsynderne og står for 35 % av den globale energibruken og 40 % av alle CO2 utslipp. 60 % av realkapitalen i Norge er knyttet til bygg og anlegg og 40 % av den stasjonære energibruken i Norge går til oppvarming og drift av bygninger. Vi i bygg- og anleggsbransjen har derfor både et betydelig ansvar og en stor mulighet til å påvirke i positiv retning.

Fra juni 2010 gjelder de nye energikravene for bygninger. Kravene inneholder energimerking og energivurdering av tekniske anlegg i bygg. Dette er et viktig tiltak for å sette fokus på nye og eksisterende bygningers energibruk. Merkingen får først effekt når energibruken dokumenteres i form av opplysninger om både normert og faktisk bruk, samt tiltak som skal iverksettes for å redusere energibruket. Det tar imidlertid mange år før nytt regelverk for nybygging får vesentlig effekt på energibruken. I tillegg til de nye tekniske kravene, vil kompetanseheving og vilje til endring i byggenæringen selv og hos byggherrene være viktig for å møte klimautfordringene.

Fremover vil vi se en enda sterkere miljøbevissthet både i næringsliv og i forbrukernes valg av produkter og tjenester. Dette vil på kort sikt kreve investeringer i ressurser og kompetanseheving, men kan også skape nye lønnsomme forretningsmuligheter. I følge Bellona er de aktørene som ikke har energikompetanse borte om ti år. Det vil med andre ord ikke være et spørsmål om hvis, men når krav og rammebetingelser vil endre seg. I stedet for å være avventende har vi som bransje en unik mulighet til å påvirke valg som gir de beste miljømessige løsningene innenfor vår del av verdikjeden.

Gjennom å bruke energi på energi, kan vi bidra til å utgjøre en forskjell som har stor samfunnsmessig betydning.