Les Byggeindustrien digitalt
Statens vegvesens totale utgifter var på 23,2 milliarder kroner i 2008, en økning på nærmere 10 prosent fra 2007. Investeringene i form av kjøp av anleggstjenester utgjorde den største delen av veksten i utgiftene og økte med i overkant av 11 prosent. Den gjennomsnittlige kostnadsøkningen for veganlegg ble målt til rundt 8 prosent i samme periode i Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks for veganlegg. Den inflasjonsjusterte veksten i Statens vegvesens investeringer var dermed i overkant av 3 prosent fra 2007 til 2008. Vegprosjekter strekker seg normalt over flere år, slik at de fysiske resultatene av de økte investeringene vil bli synlige først i statistikken for kommende år.
Halvparten av utgiftene er investeringer
Investeringenes andel av Vegvesenets utgifter har økt de siste årene. I 2008 utgjorde investeringene rundt halvparten av de totale utgiftene. Statens vegvesens egenproduksjon, som består av lønnskostnader og utgifter til kjøp av varer og tjenester, utgjorde samtidig noe over 40 prosent av de totale utgiftene. Utgifter knyttet til kjøp av drifts- og vedlikeholdstjenester på riksvegnettet er inkludert i denne egenproduksjonen. Resten av Vegvesenets totale utgifter i 2008 besto i hovedsak av overføringer i form av kjøp av ferjetjenester og lignende.
13 mil med nye riksveger
Statens vegvesen åpnet 128 kilometer med riksveg for trafikk i 2008, mot 136 kilometer i 2007. Til sammen 44 kilometer av den nye riksvegen i 2008 var firefelts veg, og det var 6 kilometer mer enn året før. I alt var det i overkant av 27 000 kilometer riksveg i Norge i 2008. Målinger utført av Statens vegvesen viste at andelen kilometer riksveg med dårlig eller svært dårlig dekke gikk opp fra 38 prosent i 2007 til 42 prosent i 2008.
17 rasfarlige steder sikret
Andelen riksvegtunneler med høydebegrensninger på 4 meter eller lavere ble redusert i 2008, sammenlignet med 2007. Det ble bygd 6 kilometer med midtrekkverk på to- og trefelts riksveger i 2008, mot 22 kilometer året før. Statens vegvesen utbedret 17 rasutsatte punkter på riksveger i 2008.
Ni av ti brukte bilbelte
Trafikksikkerhet er et av hovedmålene for statens innsats på vegområdet, og Statens vegvesen er den største aktøren innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. I 2008 gjennomførte Vegvesenet 534 000 bilbeltekontroller, en nedgang på rundt 100 000 fra året før. Kontrollene viste at 88 prosent brukte bilbelte innenfor tettbygde strøk i 2008, mens bilbelteandelen utenfor tettbygde strøk var 94 prosent. Dermed var bilbeltebruken omtrent på nivå med tidligere år.
I overkant av 1 100 personer ble drept eller hardt skadd i vegtrafikken i både 2007 og 2008. Antall drepte i vegtrafikken isolert sett økte fra 233 personer til 255 personer i samme periode. Antall elg, hjort, villrein og rådyr som ble drept av bil, økte fra rundt 5 500 i sesongen 2006/2007 til rundt 6 000 i sesongen 2007/2008.
Mindre utslipp fra vegtrafikken
Utslippene til luft fra vegtrafikken ble redusert fra 2007 til 2008, viser tall fra utslippsregnskapet som Statistisk sentralbyrå utarbeider i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet. Utslippene av nitrogenoksider fra vegtrafikken ble redusert med rundt 2 300 tonn i denne perioden, mens utslippene av klimagasser ble redusert med rundt 140 000 tonn målt i CO2 -ekvivalenter. Nedgangen kan til dels forklares med lavere transportaktivitet mot slutten av året som følge av uroen i finansmarkedet, men skyldes også at kjøretøyene blir mer energieffektive og i større grad bruker diesel eller bensin blandet med biodrivstoff.
Statens vegvesen har sektoransvar for miljøet ved planlegging, bygging og drift av riksveger. Beregninger utført av Statens vegvesen viser at rundt 12 700 personer var bosatt i områder utsatt for konsentrasjoner av svevestøv fra riksvegtrafikk, som lå over nasjonale mål i 2008. Rundt 8 600 personer var samme år utsatt for innendørs støy fra riksvegtrafikk, som lå over 40 desibel.
Omdisponering av 615 dekar dyrket jord
Vegbygging har begrensede konsekvenser for arealbruken i Norge. I alt 615 dekar dyrket jord ble omdisponert til transportformål på grunn av nye riksveger i 2008. Dette utgjør en liten andel av den samlede reduksjonen i fulldyrket jord på 70 000 dekar mellom 2007 og 2008, som går fram av Statistisk sentralbyrås jordbruksarealstatistikk. I alt 41 kulturminner gikk tapt eller fikk redusert verdi som følge av nye riksveger i 2008, mens det ble gjort inngrep i 160 dekar med mark som lå i eller nær naturreservater.