Storøya Grendesenter

Storøya Grendesenter

Sted: Fornebu, Bærum

Prosjekttype: Energieffektivt flerbrukshus

Samspillskontrakt: 400 millioner kroner

Byggherre: Bærum kommune

Prosjektledelse for byggherre: HR Prosjekt

Arkitekt og interiørarkitekt: Arkitektkontoret KVADRAT

Landskapsarkitekt: Rambøll Norge

Prosjekteringsledelse: Rambøll Norge

Hovedentreprenør: HENT

Hovedentreprenør tekniske fag: Bravida

Totalprosjektering: Rambøll Norge

Samspillskoordinator: Idea Consulting

Energispesialist: SINTEF Byggforsk

Underentreprenører og leverandører: Stålarbeider: BT Stål - Peling: Kynningsrud - Vinduer: Lian Trevarefabrikk - Betongelementer: Spenncon - Utomhusarbeider: Steen & Lund - Betongarbeider: Askim Entreprenør - Himlinger: Acusto - Innredning: Bosvik - Mobile vegger: Dorma - Glass: Daaland - Sportsgulv: Egas - Blikkenslager: Frank Onsrud - Maler: Magnusson og Hunvik & Co - Branntetting: Kaefer - Heis: Kone - Mur, puss og flis: Mjøndalen Mur & Puss - Kjøkken: Norema - Porter: Norport - Parkett: ABS Parkettgruppen - Taktekking: Protan - Gulvlegger og byggtapetserer: Ragnar Anderson - Gulvavretting: RE Gulvavretting - Solskjerming: Solcom - Dører: Swedoor Jeld-Wen og Bøckmann - Gulvstøp: Thunberg - Tømrer: Østerås Bygg - Tak over tak i byggeperioden: Bautas - Tetteprodukter: Isola

Ferry Smits, rådgivende ingeniør bygningsfysikk i Rambøll Norge AS mener samspillskontrakten var alfa omega for å få til en vellykket gjennomføring av det ambisiøse energi- og miljøprosjektet Storøya Grendesenter på Fornebu.

Rambøll har vært totalrådgiver i en prosjektallianse med Arkitektkontoret Kvadrat AS, hovedentreprenør HENT AS og teknisk entreprenør Bravida Norge AS. Prosjektgruppen har gjennomført Storøya Grendesenter i en samspillskontrakt med Bærum kommune.

Ferry Smits konstaterer at det hadde vært vanskelig å benytte en annen kontraktsform i et såpass nytenkende energi- og miljøprosjekt der detaljer og løsninger ikke nødvendigvis er gitt.

– Samspillskontrakten var viktig blant annet fordi den underveis har gitt rådgivere, arkitekt og entreprenør muligheten til å utforske og teste nye løsninger i samspill med hverandre. Hadde man kjørt en mer tradisjonell prosjektering hadde det ikke vært rom for så mye utprøving og avklaring på byggeplass, sier Smits.

Det er byggeherres fokus på blant annet energiforbruk som har utfordret prosjektgruppen til å tenke nye detaljer og løsninger. Takket være godt samspill mellom alliansen og byggherre er Storøya Grendesenter et lavenergiprosjekt inneholdende blant annet en «passivhusbarnehage» på 1000 kvM som ifølge bergninger skal ha et nettoenergibehov ned mot 65 kWh per kvadratmeter per år.

God byggeplassdialog
Ferry Smits mener den konstruktive dialogen på byggeplass har vært viktig for å nå de strenge energikravene i prosjektet. 

– Løsningene de prosjekterende har kommet med er blitt diskutert åpent med entreprenør som igjen har kommet med sine innspill på utførelse. HENT har også involvert leverandører som har vært med på å utarbeide gode løsninger, sier Smiths og trekker frem vindusleverandør Lian Trevarefabrikk og Isola som har levert nesten hele sitt spekter av tetteprodukter til prosjektet.

Brukte håndverkerne som rådgivere
Knut Dreier, prosjektleder for hovedentreprenør HENT, kan bekrefte at samspillet har vært avgjørende for en vellykket gjennomføring. Dreier trekker frem at også egne håndverkere har vært en viktig brikke i samspilltenkingen.

– Vi involverte våre tømrere i planleggingen slik at også de hadde påvirkningsmulighet på løsningene som ble valgt. Dette har vært en lærerik prosess for våre folk og ikke minst fikk de et positivt eierskap til produktet, sier Dreier.

Han legger til at det er blitt lagt stor vekt på tett dialog både innad i alliansen og mot bruker. På samspillbiten har prosjektet også hatt med Idea Consulting som har fungert som samspillskoordinator.

– Idea har ikke hatt de store behovene for å justere kursen, men de har vært en bidragsyter for å overvåke at partene følger intensjonene i prosjektet, forteller Dreier.

Isolasjon, tetting og kuldebroer
Hvilke fokusområder er viktig for å greie energikravene? For oss som utførende entreprenør går det først og fremst på å tenke detaljer rundt tettingen av bygget, svarer Dreier.

Ferry Smits hos Rambøll fremhever også isolering av ulike bygningsdeler, detaljering rundt kuldebroer, kontroll av vinduer, fokus på styring av teknisk anlegg og valg av oppvarmingsanlegg.

– Det er viktig at prosjektet generelt tenker litt nytt og utradisjonelt, understreker Smits.

Ikke komplisert
Verken Ferry Smits eller Knut Dreier vil si det er spesielt komplisert å bygge et prosjekt som oppfyller passivhusstandarden. De fastslår at teknologien eksisterer og at kompetansen stadig blir bedre.

– Jeg pleier å si at dette absolutt ikke er romfartsteknologi. Problemet er at man den første gangen må bruke mye energi på å finne frem til de gode løsningene. Vi i Rambøll ser allerede ved de følgende prosjektene at vi er i ferd med å lage en oppskrift som vi vet fungerer, uttaler Smits. 

– Da vi var ferdig med prosjektet konkluderte vi med at det ikke hadde vært spesielt komplisert. Det handler kun om å ha riktig fokus under gjennomføringen, sier Dreier.

Ferry Smits har mer på hjertet. – Det er svært viktig at arkitektene, som setter de første strekene, også har en god forståelse for dette med energikrav. Blir det vurdert feil allerede i denne fasen, så blir det fort komplisert å kompensere disse feilene, sier han.

Omfattende funksjonsprogram
Storøya Grendesenter er lokalisert midt på den gamle rullebanen på Fornebu. Grendesenteret har et areal på ca 13.000 kvm og inneholder barneskole for 590 elever, barnehage til cirka 115 barn, familiesenter med helsestasjon, grendebibliotek, flerbrukshall, parkeringskjeller med mer. I tillegg kommer et uteområde på cirka 42 mål hvor det blant annet er etablert kunstgressbane, skatepark og et fantastisk lekeområde for barna.

I Arkitektkontoret Kvadrats beskrivelse av bygget står det at funksjonene i grendesenteret hovedsaklig er samlet i ett bygg, organisert som et langstrakt toetasjes hovedvolum med kjeller under deler av volumet.

2. etasje består i hovedsak av undervisnings- og basearealer for alle årstrinn, mens 1. etasje inneholder garderober, administrasjon, kantine og spesialrom. Flerbrukshallen ligger som et addert volum på østsiden av bygget med spilleflaten på kjellernivå, mens barnehagen bevisst er trukket noe bort fra hovedbygget som et selvstendig bygg, men allikevel tilknyttet selve grendesenteret via et mindre «forbindelsesvolum» som inneholder åpen barnehage og familiesenter.

Prosjektets hovedvolum er designet som lavenergibygg med et netto energibehov på 100 kWh per kvadratmeter per år, mens barnehagen altså er bygget som passivhus med et netto energibehov på 65 kWh per kvadratmeter per år. Prosjektalliansen har utført energibergningene i prosjektet i samarbeid med SINTEF Byggforsk.

I tillegg til energikravene er det blitt gjennomført flere miljøkrav som blant annet går på valg av miljøvennlige materialer og produkter til prosjektet.

Tekst: Ådne Homleid. Foto: Trond Joelson


Flere prosjekter