Kast aldri bort en god krise

- Det er viktigere enn noen gang å se på mulighetene i krisetider i stedet for bare å se svart på det. Det var adm dir. Petter Eiken i Skanska Norge som sa dette på Fabrikkbetong-konferansen i Trondheim.

- I Norden har Skanska redusert med 5 000 ansatte siden 2008, og da kan man spørre seg hvorfor man tar en slik tittel på et foredrag. Men når en krisesituasjon oppstår, er det viktig at man tar nedskjæringene fort og brutalt. Dette gjør at man også får en forståelse for endringer. Men det er viktig at man gjør tingene riktig.

- Det er ikke tvil om at myndighetene i Norge har vært for optimistisk i forhold til finanskrisen. Bankenes krise er over, men ringvirkningene i næringslivet er så langt fra borte. Bare i Sverige er det 10 prosent ledighet og en av syv bedrifter i vårt naboland kan gå over ende det neste året. Vi ser ikke noe markedsoppsving i Norge før ved slutten av dette året tidligst. Nå begynner vi å selge boliger igjen, men det har vært helt stille når det gjelder boligsalg siden tidlig på 2008. Men mange bedrifter vil nok slite her i landet også utover dette året, mente han.

- Vi kan snakke om å styre oss bedre i landet, men spørsmålet er hvor lenge vi kan oppbemanne offentlig sektor slik vi har gjort og gjør i Norge. Bedre blir det ikke med 430 kommune som suger arbeidskraft og som ikke har en enhetlig, inkluderende byggepolitikk og hvor det ikke er noen enhetlig kompetanse. Noen ser det kanskje som positivt at det blir bygget mange kommunehus og skoler. Det at gir mye arbeid for byggenæringen er riktig. Men hvor samfunnsgaglig virksomhet dette er, kan selvsagt diskuteres. Hva skjer med situasjonen her i landet dersom situasjonen ute i verden blir enda vanskeligere. Hva med våre eksportmarkeder da?

Hva har vi gjort i Skanska Norge?

- Også vi har nedskalert. Vi har tatt bort kapasitet. Vi er blitt slankere og sterkere. Vi har dessverre mistet mange flinke mennesker i denne prosessen, og vi har fremfor alt dessverre mistet mange unge, flinke kvinner det siste året. Dette føles ikke bra, sa Eiken.

- Vi er nesten 1 000 færre i Skanska Norge enn for 15 måneder siden. Vi har omstrukturert på en rekke områder. Innkjøp var tidligere desentralisert med mange kontorer og ansatte. I sum hadde vi 550 innkjøpere i Norden utover innkjøperne i prosjektene (nå snakker vi om 60 000 medarbeidere i Skanska Norden, men likevel). I dag er det 300 innkjøpere som alle er ansatt i samme selskap. Innkjøperne er blitt mer profesjonelle og synkrone. Vi har fått mer ut av de 300 enn hva vi fikk ut av de 550 innkjøperne vi hadde. Uten krisen kunne vi ikke ha gjort det slik vi nå har gjort. Da ville det ha blitt oppstand.

- Vi har også etablert et felles stabselskap med en enhetlig struktur i alle norske enheter  Og generelt – ting skjer raskere i organisasjonen nå, fremholdt Eiken.

- Tidligere var faseforskyvingene mellom landene i Norden rent markedsmessig stor. Det var ulike vekstrater i de enkelte land. Var det lite å gjøre i Sverige var det oftest mer å gjøre i Norge. Nå er at utviklingen i hvert av landene mye mer like. Vi kan ikke sende folk eller maskiner til de markedene som til en hver tid er oppe.

- Ellers sliter vi med lav produktivitet. Vi har kvalitetsproblemer og vi har kunderelasjonsproblemer. Nå har vi startet et stort forbedringsarbeid – og det bærer resultater, sier han.

- Vi har også jobbet mye med kultur. Skanska ble etablert i 1887, mens Selmer ble etablert i 1906. Når man har drevet forretning i mer enn 100 år, er det lett å bli litt arrogant. Man glemmer kanskje verdigrunnlaget, og man har kanskje ikke den samarbeidsevnen og viljen som trengs. Ydmykhet er et nøkkelord. Ellers har vi jobbet mye med de fem nuller i hele Skanska-systemet i verden.

1)      Ingen tapsprosjekt

2)      Ingen miljøulykker

3)      Ingen ulykker

4)      Ingen etiske brudd

5)      Ingen byggefeil

- Ellers er vi nå i ferd med å ta i bruk det vi har lært rundt om i verden også i nye byggeprosjekter i Norge. Det morsomme er at kundene også her i landet nå virkelig vil ha og vil betale for mer energibesparende boliger og bygg. Dette er nytt og det er gledelig, sa Eiken.

- Men det er også viktig å rehabilitere langt flere gamle bygg. Dette vil gi en enorm energigevinst. Dette håper vi kan gi et nytt stort marked for oss også her i landet.

Eiken avsluttet med å snakke om hvordan man velger ledere i Skanska-systemet. Nå satses det på en annen type ledere enn de tradisjonelle, og dette mente Eiken var fremtiden. Men dette tar selvsagt tid.

- Ellers er målsettingen at vi skal rekruttere 40 % kvinnelige ledere. Dette gjør vi først og fremst for at vi skal få et større mangfold, sa han.

Han kom også inn på arbeidet med en ny strategi mot 2015.

- I Norge satser Skanska i de områdene av landet hvor det ventes befolkningsvekst. Vi har vekstambisjoner i Norge. I dag har vi bare en markedsandel på 4 – 5 %. Dersom vi fikk den samme markedsandelen i Norge som Skanska har i Sverige, ville vi ha omsatt for 35 milliarder kroner her i landet. Det norske markedet er nå større enn det svenske.

- Vi trenger en mangslungen kompetanse i byggenæringen. Vi hadde for kort tid siden 9 600 sivilingeniører her i landet – nå er det 1 000 færre. Dette med å utdanne fagfolk på alle plan er en stor utfordring for næringen.

- En annen stor sak for næringen er å påvirke kundene, spesielt i offentlig sektor. Dessverre er byggenæringen blitt mer fragmentert de siste årene nettopp på grunn av innkjøpspolitikken til de offentlige kundene.

- Vi eier OPS-prosjektet Orkdalsveien som er en 28 km motorvei. Denne veien bygde vi på to år og fire måneder.  I dette prosjektet gjorde vi flere tilpasninger – bl a bygde vi en tunnel 800 meter lengre for å unngå kvikkleie. Vi la også inn dyrere løsninger som på sikt gir mindre og billigere vedlikehold. Dette er et forbilledlig prosjekt. Vi utviklet en helt ny teknologi på flere områder. Denne teknologien har vi utnyttet til fulle på Ormen Lange-prosjektet. Men på veiprosjektene vi har regnet på de siste årene har det dessverre ikke vært mulig å bruke denne kompetansen på grunn av at vi her kun snakker om mindre prosjekter. I disse prosjektene er det en ting som gjelder – og det er laveste enhetspris før man begynner å jobbe.

- Når folk kjøper en radio – så kjøper de en ferdig radio. Myndighetene derimot kjøper inn kun alle de billigste komponentene som er i radioen. Da blir kvaliteten deretter, sa Eiken.