Drift og vedlikehold av norske veier

Høsten 2009 kom Riksrevisjonens ”undersøkelse av drift og vedlikehold av vegnettet”. Kortfattet pekte rapporten på:

• Mangler ved driftsarbeidet

• Mangelfull rapportering

• Organiseringen av drift er desentralisert

• Svak konkurranse i entreprenørmarkedet

• Mangelfull oversikt

• Mangelfullt styringssystem som ikke gir SVV pålitelig informasjon om hva som blir utført og med hvilken kvalitet

Videre fokuseres det i rapporten på at drifts- og vedlikeholdskostnadene har økt med i overkant av 40 %.

Det er et klart behov for å få nyansert debatten rundt funksjonskontraktene og de manglende bevilgningene til vedlikehold. En viktig presisering er at funksjonskontraktene som betegnes som drifts- og vedlikeholdskontrakter i rapporten, i dag KUN er driftskontrakter.

Dovre Group har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å vurdere konkurranseutsettingen av funksjonskontraktene fra 2003 og utover. Departement synes å mene at funksjonskontraktene er synonymt med drifts- og vedlikeholdsoppgaver, selv om funksjonskontraktene som tidligere nevnt omfatter driftsoppgavene og ikke vedlikeholdet. Når interessentene skal gjøre seg oppfatninger og sammenligninger av det eksisterende driftsmarkedet ift. tidligere driftsmarked, er det avgjørende at vi evner å sammenligne slik at det gir mening.

Mestas overgangskontrakter som gradvis ble færre ettersom konkurranseutsettingen skred fram, hadde noe høyere kostnader enn da Statens vegvesen drev kontraktene i egenregi. Dette var fordi overgangskontraktene og de konkurranseutsatte kontraktene hadde et driftsopplegg som stilte strengere og flere krav til leveransene, enn Statens vegvesen stilte til seg selv når oppgaven ble utført i egenregi. Her kan nevnes stikkordsmessig noen forhold:

• I sum flere oppgaver

• Krav om at etterslepet ikke skulle øke

• Overføring av mer ansvar og risiko på flere områder enn SVV selv tok i egenregi

• Økte krav til dokumentasjon

• Økte krav til sommerprosesser

De første årene gikk prisen på de konkurranseutsatte funksjonskontraktene ned og kostnadsnivået falt med ca. 35 %, hvorpå kontraktene fram mot 2009 har vist en økning på over 40 % ift. bunnivået.

Hvorfor denne berg- og dalbanesituasjonen? I perioden etter konkurranseutsetting har funksjonskontraktene fortsatt utviklet seg i krav til omfang, samtidig som aktørene har justert for prisstigningen på innsatsfaktorene.

Ved å sammenstille samme kontrakter vunnet med fem års mellomrom av samme entreprenør, finner man hva som er årsakene til den prisstigningen vi har sett de siste årene. De viktigste årsakene er:

a) Prisutviklingen på arbeidskraft, maskiner, underentreprenører og andre innsatsfaktorer

b) Å drifte veier med stort vedlikeholdsetterslep (avvik på forventet veistandard) er kostnadsdrivende mhp. utstyr og bemanning.

c) Flere kilometer med barveistrategi om vinteren øker kostnadene sammenlignet med vinterveistrategi

d) Flere tunneler og mer omfattende veinett

e) Flere tekniske installasjoner på veinettet

f) Krav til økt klipping av vegetasjon av veikanter

g) Økte krav til dokumentasjon og kvalitetssystemer

Med andre ord, i dag får bestiller mer igjen for samme krone.

Statenes vegvesen har valgt å benytte funksjonskontrakter som kontraktsmodell for drifting av veinettet. Dette er et godt valg og Statens vegvesen har arbeidet godt med å forbedre dette regimet. Vi håper at dette arbeidet vil fortsette fremover.

Det er viktig å få avlivet myten om at funksjonskontraktene er drift- og vedlikeholdskontrakter. Vedlikehold av veier er noe helt annet enn drifting av veinettet. Mange av veiene som driftes har så stort avvik ift. ønsket standard, såkalt etterslep, at veiene blir krevende og mer kostbare å drifte enn forutsatt. Det er i liten grad lagt opp til å benytte eksisterende funksjonskontrakter til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

Samferdselsminsteren deltok i debatt på Byggedagene den 11. mars. På direkte spørsmål om departementet vurderte oppsplitting av kontraktene som mulighet for å bedre konkurranse, ble det svart ja. Det ble også spurt om det motsatte kunne være aktuelt, nemlig lengre kontraktstid, flere og større kontrakter. Til det ble det også svart ja.

EBA håper at departementet og Dovre Group som har fått i oppdrag å vurdere konkurranseutsettingen av funksjonskontraktene, ikke faller for fristelsen å skulle gå til oppsplitting av kontraktene.

Veinettet, antall tunneler, og kompleksiteten på vårt veinett har med rette gjort at Statens vegvesen stiller strenge krav til dokumentasjon og sannsynligvis vil måtte ytterligere skjerpe dette ift. Riksrevisjonens rapport. Dette arbeidet vil i fremtiden utvikles ytterligere, og vil være så krevende at det å skulle gå til en oppsplitting for å få små aktører til å stå som hovedkontraktsmedpart, synes som en svært risikofylt vei å gå. – Jobben for mange av de små leverandørene blir ikke borte av den grunn. Deres tjenester vil det fortsatt være stort behov for.

En oppsplitting vil også medføre at Statens Vegvesen må bygge opp ytterligere bestillerressurser og et kontrollapparat for å kunne administrere en slik utvikling. Utfordringen med å sikre nødvendig bestillerkompetanse i fremtiden, som følge av rekrutteringssituasjonen og det faktum at mange kompetente personer vil gå av som følge av pensjon de neste årene, bør heller medføre et fokus på å flytte oppgaver fra bestiller. EBA mener at lengre kontraktstider og flere og større kontrakter er en totalt sett bedre utnyttelse av den samlede kompetansen enten den er på bestillersiden eller leverandørsiden.

Vi tror at de enkle hovedgrep som bør iverksettes i hovedtrekk bør være:

1) Iverksett tilstandsregistreing så fort som mulig og innenfor gjeldende funksjonskontrakter. Statens vegvesen har mangelfull oversikt over tilstanden. Jo mer som er kjent, jo mer forutsigbar blir kostnadene for å drifte en veistrekning.

2) Behold funksjonskontrakter som modell for drift av veinettet. Gjør enkelte mindre justeringer på risiko.

3) Prioriter midler til vedlikehold for å ta igjen etterslepet. (funksjonskontraktene kan i noen grad også brukes til dette). Entreprenørene har kapasitet og er klare til å ta fatt.