Nå starter budsjettkrangelen

Uformelt antrukket slik tradisjonen dikterer, fant statsrådene sine plasser til den årvisse fotoseansen foran Thorbjørnrud hotell på Jevnaker, der regjeringens budsjettkonferanse finner sted.

Stemningen var løs og ledig, men snart blir det andre boller. For mens fotografene pakket sammen utstyret, tok statsrådene fatt på den krevende jobben med å gjøre nettopp sitt departement til høstens budsjettvinner.

– Vi må gradvis vende tilbake til 4-prosentregelen for oljepengebruk. Det innebærer et stramt budsjett og mindre vekst på en del områder enn hva en kanskje var forespeilet på forhånd, sier finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap).

Økt sysselsetting

Johnsen er blitt tildelt jobben med å dempe folks forventninger til budsjettet for 2011, men det klarer regjeringssjefen strengt tatt på egen hånd.

– Det er feil å si at finanskrisen er over. Den har bare antatt andre former, og blitt en jobbkrise med stigende arbeidsledighet i våre naboland, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) da han møtte pressen i forkant av budsjettkonferansen.

Han gleder seg over ferske prognoser som sier at arbeidsledigheten blir lavere enn forutsatt i nasjonalbudsjettet, men understreker at jobben med å demme opp for krisen ikke er avsluttet.

– Når vi nå skal lage budsjettet for 2011 forblir hovedutfordringen å holde rentene lave, trygge norsk økonomi og norske arbeidsplasser, sier Stoltenberg.

Han slår fast at alle tidligere løfter skal holdes, selv om budsjettet som nå snekres, blir det strammeste i hele den rødgrønne regjeringsperioden.

– Alt som står i Soria Moria, gjelder fortsatt, sier Stoltenberg.

Holder tett

Verken statsministeren, finansministeren eller noen av de andre statsrådene vil åpent si noe om tidsplanen for returen til handlingsregelen. Årets budsjett ligger 45 milliarder over 4-prosenten, og det er ventet at regjeringen vil måtte bruke de neste fire budsjettene til å hente inn denne summen.

Spørsmålet er hvor mye som skal tas til neste år. Men hvor det skal kuttes og hvor det skal satses er uråd å få svar på nå. Hovedgrunnen er at de viktigste slagene ennå ikke har stått innad i regjeringen. Under budsjettkonferansen fører statsrådene en ensom kamp for sine hjertesaker. Til sjuende og sist er det de tre rødgrønne partilederne som sammen med finansministeren får det avgjørende ordet.

– Det blir harde diskusjoner og tøffe prioriteringer. Som partileder må du lytte godt og være flink til å sortere. Men selv om det er krevende å være på budsjettkonferanse, har stemningen alltid vært god, sier Sp-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete til NTB.

Styrkeforholdet i den rødgrønne regjeringen endret seg i Aps favør ved valget i fjor høst. Det innebærer at de to minste partiene må prioritere enda strengere.

– For oss blir det viktig å følge opp valgløftene om satsing på samferdsel, lokal velferd og grønn vekst. Det er viktig å få til en god sosial og geografisk fordeling, sier Navarsete.

– Klar til kamp

Også SV-leder Kristin Halvorsen er klar til kamp. For første gang møter hun ikke til budsjettkonferanse som finansminister, men som kunnskapsminister.

– Vi må prioritere det som er viktigst for framtida. Å investere i kunnskap vil være avgjørende, sier hun.

– Å dreie produksjonen i miljøvennlig retning samt å sørge for en fortsatt rettferdig fordeling av godene er andre viktige saker for SV, sier hun.

Til tross for at årets budsjettkonferanse økonomisk er trangere enn tidligere, tror hun ikke kronekrangelen blir den tøffeste til nå.

– Den mest krevende runden var da vi diskuterte tiltakspakken mot finanskrisen. Da hadde vi plutselig 20 milliarder mer til fordeling. Vi har god erfaring med å høre på gode argumenter, men så er det jo underutvalget som til slutt må ta jobben med å balansere budsjettet, sier hun.