Les Byggeindustrien digitalt
Demokratiske spilleregler gir borgerne mulighet til å uttrykke usikkerhet og frustrasjon omkring politiske prosesser. Mange av prosessene kan virke tungrodde og byråkratiske, men til syvende og sist er de skapt for å gi den enkelte borger innsikt og medvirkning – og gi politikerne grunnlag for å fatte beslutninger,
Vegvalg Tromsø
Tromsø er i vekst og utvikling. Det er mange ønsker og behov - til dels motstridende - og det er mange aktører. Politikerne og vegmyndighetene lytter til befolkningen og næringslivets ønsker og behov. Men det må også taes hensyn til nasjonale føringer og lokalpolitiske vedtak.
Prosjektet Vegvalg Tromsø skal foreslå framtidige transportløsninger for Tromsø ved å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU). Kollektivtransport, vegsystem (for eksempel Tindtunnelen og ny Kvaløyforbindelse), gang- og sykkelnett og arealbruk blir blant annet belyst gjennom utredningen. Oppdraget med konseptvalgutredningen er gitt av Regjeringen, og gjennomføres av Statens vegvesen i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune.
Bakgrunnen for konseptvalgutredningen er at Finansdepartementet har vedtatt at statlige investeringsprosjekt over 500 mill kroner skal utredes i tidlig planfase før det gis tilsagn om statlig finansiering. I dette ligger også bompengefinansiering. Utredningen gjøres for at sentrale myndigheter skal ha større styring med hvilke store prosjekter som skal planlegges videre – og brukes penger på. Transportsystemene i Tromsø er blant disse prosjektene.
Hva skjer i Ramfjord?
Kommunedelplan
Kommunedelplan for E8 Sørbotn – Laukslett ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn sommeren 2007 med flere alternative vegtraseer. Planen ble sendt på høring uten at noe alternativ ble anbefalt fra vegvesenets side. Vegvesenet ønsket å vente med anbefaling av alternativ til etter høringsrunden.
Det kom inn 220 merknader til planforslaget. Et stort flertall av merknadene – ca. 180 – kommer fra personer som støtter Vestre alternativ.
Tre offentlige høringsinstanser, Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune kulturetaten og Sametinget, hadde innsigelse mot Østre alternativ. Eneste alternativ i kommunedelplanen uten innsigelse fra en offentlig instans var Vestre alternativ.
I desember 2007 oversendte Statens vegvesen saken til Tromsø kommune for sluttbehandling i kommunestyret. Etter at alle høringsuttalelsene er gjennomgått tilrår Statens vegvesen at Vestre alternativ legges til grunn for videre planlegging og utbygging.
Kommunestyret fattet i mars 2008 vedtak om at Vestre alternativ.
Reguleringsplan
Arbeidet med reguleringsplan basert på Vestre alternativ startet forsommeren 2009. Reguleringsplanarbeidet pågår nå. Målsettingen er at reguleringsplanen skal sendes på høring og bli lagt ut til offentlig ettersyn i juni 2010.
Som en del av reguleringsplanarbeidet skal det utarbeides forprosjekt for ny bru over Ramfjord. Dette er en del av reguleringsplanarbeidet. Vegvesenet skriver i disse dager kontrakt med konsulentfirma for forprosjektet. Avtalen med konsulentfirmaet omfatter flere faser i arbeidet og også etterfølgende prosjekteringsarbeider (dvs. detaljering av forprosjektet).
Bompengefinansiering
I Nasjonal transportplan 2010-2019 forutsettes E8 Ramfjord finansiert med bompenger på 50 % av kostnadene. Både Tromsø kommune og Troms fylkeskommune har fattet prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering av prosjektet. Begge disse instansene må fatte endelig vedtak om bompengefinansiering før saken kan behandles i Stortinget. Før slik behandling vil det bli utarbeidet en egen utredning om opplegg for gjennomføring av bompengefinansieringen. En vesentlig del av denne utredningen vil være størrelse på takstene og punkter for innkreving. Dette arbeidet er ikke utført.
Køprising
Køprising er et virkemiddel for å begrense køproblemer og lokale miljøproblemer. Dette gjøres ved at det innføres avgift ved passering av enkelt punkter på vegnettet. Størrelsen på avgiften vil variere over døgnet, og avgiften vil være høyest i perioder med kødannelse (rushtid). Hensikten er å redusere trafikken på disse tidspunktene slik at nyttetrafikk som busser, drosjer og varetransport - og annen trafikk som er villig til å betale - slipper ekstra kostnader med å stå i kø. Inntektene fra køprising skal benyttes til transportformål.
Køprising i Tromsø
Transportplan for Tromsø kommune 2008 - 2019 ble vedtatt av kommunestyret i januar 2008. Kommunestyret vedtok at klimastrategien skulle legges til grunn i den videre transport- og kommuneplanleggingen i Tromsø - og at økt egenfinansiering skulle utredes.
Tromsø kommune tok i mai 2008 initiativ til et utredningsarbeid om økt egenfinansiering. Flere ulike alternativer ble utredet. Utredningen som viser ”Finansieringsmuligheter for Tromsø by” forelå i april 2009. Kommunestyret behandlet denne utredningen i juni 2009 og fattet prinsippvedtak om at køprising skal innføres som miljørettet virkemiddel og kilde til egenfinansiering. Fylkestinget fattet prinsippvedtak om det samme i desember 2009.
Styringsdokument
De sentrale styringsdokumentene for Statens vegvesen er Nasjonal transportplan og vedtatte handlingsprogram for riks- og fylkesveger i Troms. Det er disse vi planlegger vår virksomhet ut fra.