Kutt med vett

Vi har ingen problemer med å godta at man kan kutte i neste års statsbudsjett. Men det må kuttes med vett. Og akkurat det tror vi at finansminister Sigbjørn Johnsen har evne til å gjøre. Vi er også opptatt av at det blir stilt langt større krav til hva skattepengene våre brukes til. Til tider har det nærmest vært en ellevill utdeling av statlige ”lottogevinster” til alle mulige formål.

Men nå er det vel på tide at også staten skjærer vekk kostnader. Noe i offentlig sektor må da ha gått ut på dato?

Vi har inntrykk av at dersom noe først kommet inn på statsbudsjettet – så blir det der til all tid. Problemet er at så mye penger går til forbruk. Skattepengene går opp i røyk. Hadde politikerne brukt mer penger til å sikre de reelle verdiene staten og det offentlige har, ville situasjonen vært en helt annen enn den tragiske statusen som RIF-rapporten State ot the Nation viser.

Det at denne rapporten ble lagt frem på Byggedagene nå like før regjeringen skal sette seg sammen på Thorbjørnrud for å diskutere neste års statsbudsjett, var klokt og strategisk meget viktig. Det at alle medier virkelig har fått øynene opp for problemene bidrar til å skape en opinion som politikerne må forholde seg til.

Vi har terpet på dette i årevis, men vi er svært glade for at aviser (Aftenposten og VG spesielt) systematisk følger opp med nyheter og reportasjer om alle problemene som er knyttet til offentlige bygg og anlegg.

Hadde flere snakket sammen ville man kunne ha løst veldig mye. Trekker man også veksler på all den kompetansen som finnes i byggenæringen – og tør man å gjøre ting litt mer moderne og utradisjonelt, kan vi over natten spare milliardbeløp. Men da kan vi ikke lage ett hvert prosjekt som en prototype basert på gammelmodig teknologi og avtaleformer.

Ellers er det viktigere enn noen gang at de positive krefter i byggenæringen snakker med samme språk og at de evner til å samhandle.

Vi har merket oss at Siv Jensen fra Fremskrittspartiet nå bruker rapporten fra RIF for alt det den er verd. Men vi vil advare mot å gjøre dette til en partipolitisk sak. Da er det lett for at noen politikere som nå er i posisjon, kan gå i vranglås.

Politikerne har et kollektivt ansvar – og et samlet Storting må etter vårt syn nå erkjenne de faktiske forhold. Mange politikere er opptatt av våre barn og barnebarn. Det beste dagens politikere kan gjøre er å sette dette samfunnet i skikkelig stand. Et nedslitt samfunn er ikke noe man kan være bekjent av å overgi til nye generasjoner.

Vi har pengene, men vi mangler kanskje den politiske viljen og evnen til å ta fatt på den oppryddingsdugnaden vi nå må starte. Vi får håpe at RIF-rapporten er en så kraftig vekker at det denne gang skjer en holdningsendring blant dem som har ansvar for styre og stell.

Gjort er gjort og kjøpt er kjøpt. Det å bruke all tid på å kritisere års forsømmelser har ingen hensikt. Nå må vi se fremover. Alle kan lære av sine feil – og får vi oppslutning om en skikkelig opprustingsplan kan vi med hele vår kompetanse gjøre mye for å rette opp fadesene de neste årene.

Men vi har ingen tid å miste. Og regjeringen må ta afære under budsjettdiskusjonene nå.

Vi har ellers meget stor på forslaget fra Senterpartiet om å kutte kraftig i stillinger i det offentlige byråkrati. Nå er det "mangehodede troll" overalt. Så langt har det ikke vært kuttet i disse hodene, men de har formert seg i et enormt tempo. Nå må politikerne frem med øksa.