Sikringsarbeidet avsluttet i Kattmarka

- Etter omfattende sikringstiltak er det nå trygt å flytte tilbake. Området har nå en sikkerhet som tilfredsstiller dagens krav til etablering av ny bebyggelse, sier avdelingsdirektør Anne Britt Leifseth.

Fredag 13. mars 2009 gikk et kvikkleireskred på ca 400 000m3 ved Kattmarka i Namsos. Fire boliger og seks hytter ble tatt av skredet. I tillegg ble 15 bolihus evakuert bak skredgropa. Disse boligene er nå sikret og beboerne kan flytte tilbake.

Boligfeltet bak skredgropa er sikret gjennom å etablere stabile ”vegger” i grunnen mot de skredfarlige områdene. Veggene består av grunnmasser som er omdannet til stabile faste masser ved å tørke opp vannet i de bløte leirmassene og ved å etablere peler bestående av kalk og sement ned til fjell. Pelene er satt sammen til et gitter som danner denne veggen som vil hindre de bløte massene i å rase ut.

Prosjektet har en budsjettramme på 20 millioner kroner. Til nå er det brukt 16 millioner. De resterende midlene går til sikringstiltak mot skred i Fiolvika, et tilstøtende område.

Frist for gjennomføring av sikringstiltakene satte NVE til 1. mars 2010. Innen 22. januar var alle sikringstiltakene i Kattmarka gjennomført.

Bilder og illustrasdjoner

De bløte utraste leirmassene ble stabilisert slik at det var mulig å kjøre der med maskiner. Ved å blande inn store mengder kalk i ca 2 meters dybde ble leira fast nok til å kunne bygge en 300 meter lang anleggsvei. Totalt ble ca. 600 tonn kalk rørt inn i kvikkleira. I tillegg er vannet i leira drenert ut til stor dybde under veien ved hjelp av nedsetting av vertikale drens (se figur 2).

Stabilisere grunnen ved å lede vekk vannet (Dypdrenasje ved setting av vertikale drens)
Ved å ta ut overskudd av vann i dybden får grunnen satt seg og blir bærende i løpet av 2-3 måneder, mens naturlig stabilisering ville tatt 20-30 år. Vannet dreneres vekk ved å sette ned rekker med vertikale drensledninger. Totalt er det satt ned ca 25 km med drensledninger under anleggsveien, i skredkanten mot nord og på toppen av Kattmarka – nær skråningen mot nord.

 Hindre nye utglidninger
For å forhindre at nye soner raser ut har man boret seg ned i kvikkleira og vispet inn en blanding av kalk og sement. Dette binder seg med leira og for hver boring oppnås det da en fast pel i grunnen.  Ved å bore ned en stor mengde av slike peler tett i tett ned til fjell og plassere boringene i et mønster som utgjør et gitter vil pelene i seg selv fungerer som fysisk hinder slik at de bløte massene innenfor ikke kan rase ut. Metoden er brukt ved skredkanten mot nord og på høybrekket på toppen av Kattmarka nord.

Pelene har en diameter på 60 cm og er satt i et ribbesystem (gitter). Når boret trekkes opp injiseres kalk/sement-blandingen. I alt er det satt 3431 peler, med en samlet lengde på 45 km. Det har gått med 1430 tonn kalk/sement