NHO: Oljepengene brukes feil

Oljeformuen brukes ikke slik det var tenkt da handlingsregelen ble innført i 2001. Vekstfremmende tiltak, som forskning og samferdsel, er ikke prioritert, mener NHO.

Finansministeren: NHO gir et skjevt bilde

NHOs beregninger gir et skjevt bilde av hvordan regjeringens politikk har bidratt til å fremme vekstevnen i norsk økonomi, mener finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap).

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) la torsdag fram en rapport som hevder at oljepengene ikke er blitt brukt slik hensikten var fra starten i 2001, nemlig til å skape vekst.

En rekke andre tiltak enn de som NHO tar med, er vekstfremmende, fastholder Johnsen.

– Utgifter til for eksempel barnehager, utdanning og forskning bidrar til en velutdannet og arbeidsdyktig befolkning som også legger et grunnlag for framtidig inntekt og velferd. Investering i arbeidskraften er den viktigste investeringen vi gjør. Det er således ikke bare investeringer i vei og annen infrastruktur som vil øke vekstevnen i økonomien, sier finansministeren.

I beste fall har bare 10-12 prosent av de brukte oljepengene de siste årene gått til utdanning, forskning, veier og jernbane.

Det står i skarp kontrast til det politikerne utarbeidet som prinsipper for bruken av oljepengene i 2001, fastslår Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i sin ferske kvartalsrapport Økonomisk overblikk, som ble lagt fram torsdag.

– Her har politikerne en jobb å gjøre for å komme tilbake til handlingsregelens gode formål, sier NHO-direktør for næringspolitikk, Petter H. Brubakk.

Rammeoverføringer

NHOs beregninger viser at 4 prosent av pengene har gått direkte til forskning, utdanning og samferdsel. I tillegg går mellom 30 og 40 prosent av rammeoverføringene til kommunene til transport og utdanning.

– Å inkludere kommuneforvaltningen gjør bildet noe bedre, men endrer på ingen måte hovedkonklusjonen om at kun en marginal andel av den økte petroleumspengebruken er prioritert på de områder handlingsregelen tilsier, sier Brubakk.

Ikke nok oppmerksomhet

Han mener problemet ligger i at det ikke har vært nok oppmerksomhet rundt økonomien på sikt.

– Vi har noen gode år bak oss. Og det er en fare for at vi lener oss litt vel mye tilbake og tar ting som de kommer istedenfor å investere i for eksempel infrastruktur. Det er gode eksempler de to siste månedene på mange unnlatelsessynder innen jernbane som vi nå betaler for, sier Brubak til NTB.

Det er imidlertid ikke for sent å gjøre noe med prioriteringene av oljepenger, men tiden begynner å bli knapp, mener NHO-direktøren.

Frp etterlyser plan

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann, Ulf Leirstein, mener regjeringen ikke har noen plan for bruk av oljepenger. Partiet savner en forpliktende satsning på forskning, utdanning og samferdsel.

– Jeg forventer at samferdsel nå ikke blir en salderingspost når regjeringen skal kutte i oljepengebruken. Regjeringen begår en stor feil når den kutter i samferdsel fordi dette er langsiktige investeringer som ikke vil ha den store påvirkningen på økonomien, annet enn at folk får tryggere og bedre veier, sier Leirstein.

– Gi finansministeren en leksjon

Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, viser til at partiet under sin regjeringsdeltakelse brukte ni av ti oljekroner innen kunnskap, samferdsel og skattelettelser.

– Det er to formål i handlingsregelen, bruken skal være forsiktig og den skal være riktig. Den rødgrønne regjeringen virker til å være utelukkende opptatt av forsiktig bruk, sier Sanner til NTB.

Oljepengene er en formue som må investeres i gode rammebetingelser for bedriftene, gjennom blant annet skattereduksjoner, mener Sanner.

– Jeg håper statsministeren nå gir finansministeren en liten leksjon i hva som var forutsetningene for bruken av oljepengene, nemlig at de skal brukes framtidsrettet, sier Sanner.