Krever raskere veiutbygging

En raskere utbygging av ulykkesbelastede stamveistrekninger vil spare liv og gi enorme besparelser, slår Trygg Trafikk fast.

De mest ulykkesbelastede stamveistrekningene i Norge bør få en langt raskere kvalitetsheving av standarden enn det som er tilfelle i dag. I fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland ble det i følge Trygg Trafikks registreringer i 2003 drept til sammen 49 personer i møte- og utforkjøringsulykker. Dette utgjør om lag 17 % av landets trafikkdrepte siste år. Dersom man i tillegg tar med Vestfold og Buskerud stiger antall drepte til 67 som utgjør om lag 24 % av landets trafikkdrepte. En raskere utbygging av disse stamveistrekningene vil spare både mange liv og tragedier samt gi enorme samfunnsøkonomiske besparelser. Dagens utbyggingstakt på dette felt er alt for lav og harmonerer også dårlig med intensjonene i Nullvisjonen som er lagt til grunn og vedtatt gjennom Nasjonal Transportplan 2002-2011, sier direktør Leif Agnar Ellevset i Trygg Trafikk. Trygg Trafikk mener at man i den aktuelle situasjonen i alt for liten grad vektlegger de samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykkene på de aktuelle stamveistrekningene. Det hevdes svært ofte at man ikke har økonomi til en raskere utbyggingstakt, mens realiteten er at dagens utbyggingstakt påfører samfunnet store økonomiske tap. Hvis man legger til grunn at trafikkulykkene siste året kostet vårt samfunn om lag 25 milliarder kroner, og fordeler dette på 300 trafikkdrepte, så vil grovt sett de samlede gjennomsnittlige kostnadene bak hver trafikkdrepte ligge på om lag 83 millioner kroner. En trafikkdrept koster isolert sett om lag 20 millioner kroner, og legger man inn de øvrige ulykker som skjer og kostnadene i denne forbindelse, ender vi altså opp på det firedobbelte. Legger man til grunn at samfunnet i gjennomsnitt får en samlet kostnad på 80 millioner kroner for hver trafikkdrept på stamveinettet i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland, kommer de samlede kostnadene for 2003 opp i om lag 3.9 milliarder kroner. Inkluderer man Vestfold og Buskerud kommer de samlede kostnadene opp i om lag 5.4 milliarder kroner. Da er det virkelig grunn til å spørre om vi samfunnsøkonomisk har råd til å la være å foreta en raskere utbygging, fremholder direktør Ellevset. Tallene for samfunnsøkonomiske kostnader i de omtalte fylker ser slik ut: Østfold (13 drepte) 1.04 milliarder kroner , Akershus (10 drepte) 0.80 milliarder kroner , Hedmark (11 drepte) 0.88 milliarder kroner, Oppland (15 drepte) 1.20 milliarder kroner, Vestfold (9 drepte) 0.72 milliarder kroner og Buskerud (9 drepte) 0.72 milliarder kroner. Direktør Ellevset understreker at disse veistrekningene er i en særstilling fordi de har en spesielt stor trafikkbelastning, som for de flestes vedkommende, langt overskrider kapasitetsgrensene for en sikker tofelts vei. Så lenge situasjonen er som er, så må vi regne med et fortsatt stort antall drepte og skadde på denne delen av vårt veinett. Dette trass i annen forebyggende innsats innenfor ulike felter. Dette innebærer at det i disse tilfellene vil være den sikreste løsning å bygge eller utbedre veier med fysisk skille av kjøreretningene og en tilstrekkelig veibelysning. På den måten vil man på disse strekningene få fjernet alle møteulykkene og de aller fleste utforkjøringsulykkene. Dette er den nye firefeltsveien i nordre Vestfold et godt eksempel på. Siden den ble åpnet har det ikke skjedd en eneste dødsulykke på den nye strekningen. Direktør Ellevset understreker videre at en fremskynding i utbygging av de aktuelle stamveistrekningene bør skje i form av ekstra tildeling av veimidler slik at det ikke går ut over de allerede vedtatte prioriteringer innenfor veibudsjettet. Staten vil i løpet av meget kort tid tjene inn de ekstra bevilgede midlene, og i fortsettelsen få store samfunnsøkonomiske besparelser. Samferdselsminister Torild Skogsholm har så langt vært en meget god trafikksikker-hetsminister. Stortinget har også utvist stor positivitet i forhold til trafikksikkerhet. Trygg Trafikk håper med dette utspillet å få satt trafikksikkerhet enda høyere opp på den politiske dagsorden i 2004, avslutter direktør Ellevset i Trygg Trafikk.