Gjennom årenes løp har det vært et problem med at vann fryser bak bekledningen i tunneler. Når som arbeidet med tunnelen i Gevingåsen ved Trondheim skyter fart, ønsker Jernbaneverket å vite mer hva som skjer. De står derfor bak finansieringen av det nye laboratoriet

Målepunkt på granittvegg
Lab’en består av to rom som er avdelt med en halvannen meters tykk vegg bygd av granittblokker fra Støren. Denne veggen skal representere bergmassen som omgir en tunnel.

I det ene rommet kan den permanente temperaturen i bergmassen (+8C) simuleres, mens temperaturen i det andre rommet blir holdt innenfor minus 10 - 20 grader.

Sytti målepunkter på bergveggen blir avlest til enhver tid.

- Det er disse som skal fortelle oss hvordan frosten trenger inn i berget over tid, forteller Trond Larsen på SINTEF Byggforsk, avd Geologi og bergteknikk.

- Vi må danne oss et bilde av sammenhengen mellom frostmengde, varmeutveksling fra berget og nødvendigheten av å sette i gang tiltak for frostsikring.

Mangler denne type dokumentasjon
Jernbaneverket ønsker å verifisere en teoretisk modell som kan beregne frostforholdene i tunnelvegger. Sprøytbar membran blir også testet ut så man har en vitenskapelig basis til å finne ut hvilke strekninger dette kan passe på.

Forskningsleder Eivind Grøv på Byggforsk mener bransjen mangler dokumentasjon på hvordan frostsikringselementer, vann og bergmasse virker sammen i tunneler, og hvordan temperatursvinginger påvirker dette. Han håper derfor å kunne hente ut en god del kunnskap fra testene

Åpent for andre
Laboratorietestene vil pågå utover året, og arbeidet vil bli utvidet ytterligere med tester som vil finne ut hva som skjer med vann på sprekker i bergmassen.

SINTEF tror også andre leverandører vil være interesserte i å teste og verifisere produktene sine i laboratoriet i framtiden.