Når den røde hane galer

Norges byggforskningsinstitutt har gjennom sine undersøkelser vist at 200 000 norske boliger har for dårlig brannsikring. I BK Proffen som er en kundeavis for profesjonelle håndtverkere tar man opp dette temaet i siste utgave. Forskerne mener at bransjen og det gjelder både byggherrer og entreprenører vet alt for lite om brannsikring av bygninger. Forsker Vidar Stenstad i Byggforsk sier at situasjonen spesielt er kritisk når det gjelder rekkehus, eldre murgårder og annen eldre bebyggelse. I den nye Stortingsmeldingen om brann- og eksplosjonsvern er det formulert klare mål om at antall branner og antall omkomne skal ned. Bare de materielle skadene ved boligbranner utgjør 1,2 millioner kroner i året. Vi er opptatt av at man nå tar fatt i alle problemstillinger rundt brann. Det å oppleve en brann på nært hold er en forferdelig opplevelse. Det kan ofte også være tragisk. Riksantikvaren har bedt om at Staten bevilger minst 70 millioner kroner ekstra for å sikre verneverdige bygninger. Staten svarer som vanlig at dette er en sak for eierne og for kommunene. På den annen side må ikke staten glemme at statens selv eier mange verneverdige bygg. Riksantikvaren må på sin side opptre langt mer pragmatisk i forhold til å ta vare på verneverdige bygg. Skal man være så rigorøs som Riksantivaren og bevaringsmyndighetene rundt om ofte er, vil det være umulig å legge nye virksomhet til mange verneverdige bygg. I Kristiansund sliter man nå med en slik sak. Man vil gjerne bygge om en gammel brygge til moderne boliger. Men kravene fra vernemyndighetene vil gjøre et slikt prosjekt totalt ulønnsomt. Faren er derfor at bryggen vil forfalle og den kan derfor gjerne bli det neste nummer på den triste listen over brente brygger. Det elektriske anlegget i disse byggene er kanskje den viktigste brannårsak. Selv museene som disponerer egne bryggeanlegg får ikke penger til å utbedre slike anlegg. Museene får gjerne penger til brannvarsling, men det hjelper lite å varsle en brann man ikke har mulighet til å slukke.