Nordmenn tjente godt på finanskrisen

Lave renter som følge av finanskrisen er hovedgrunnen til at de fleste av oss fikk mer mellom hendene i fjor. For lønnsveksten var lavere enn året før, nærmere bestemt 4,1 prosent i fjor mot 6,3 prosent i 2008. Vi må fem år tilbake i tid for å finne tilsvarende tall.

Husholdningenes disponible realinntekt var 4,8 prosent høyere i 2009 enn året før. Og pengene som tikket inn på kontoen, ble stående der eller brukt til annen sparing. Tall fra Teknisk beregningsutvalg og Statistisk sentralbyrå viser at nesten ingenting gikk med til forbruk.

Mot moderat oppgjør

Den årvisse rapporten fra Teknisk beregningsutvalg imøteses alltid med forventning av partene i arbeidslivet. Tallmaterialet danner mye av grunnlaget for vårens lønnsforhandlinger.

Lavere lønnsvekst og et lønnsoverheng som ligger om lag 1 prosentpoeng lavere enn i fjor, skulle isolert sett borge for tøffe krav fra arbeidstakerorganisasjonene.

Men lav rente, forventninger om lavere prisvekst og ikke minst hensynet til konkurranseutsatt industri gjør at de fleste forventer et moderat oppgjør også i år.

Lønnsutviklingen for enkeltgrupper peker også i den retning. Lønnsvinnerne finner vi i stat og kommune, med en lønnsvekst på i underkant av 5 prosent.

Dette kan ha relevans for en av de hardeste nøttene i årets oppgjør, nemlig likelønnsspørsmålet. Det jobber nemlig så mange kvinner i offentlig sektor, at lønnsutviklingen her kan ha tettet noe av det generelle lønnsgapet mellom menn og kvinner.

Lederne taper

Lederne hadde dårligst lønnsutvikling i fjor. For administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i finansnæringen, falt snittlønna med 17,6 prosent i 2009. Til sammenligning noterte samme gruppe seg for en lønnsvekst på 28,6 prosent i 2008. Mye av årsaken til fallet er kutt i bonuser.

Også innen varehandel er lønnsveksten lav, nærmere bestemt 1,75 prosent for ansatte i bedrifter tilknyttet Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon. Også her har finanskrisen hovedansvaret. Ifølge TBU-leder og SSB-direktør Øystein Olsen førte krisen til strukturendringer som enkelt forklart innebærer at godt betalte ledere og ansatte forsvant, enten ved oppsigelser eller ved at bedriften gikk over ende. Dersom det kom nye inn, var det til dårligere lønnsbetingelser.

Norsk industri

Lønnsutviklingen for ansatte i industrien var i fjor på linje med lønnsveksten hos våre handelspartnere. Hovedgrunnen til dette er en gjennomsnittlig svekkelse av kronekursen, men TBU forventer at kronen igjen vil styrke seg og at dette dermed er et høyst midlertidig fenomen.

For det er fortsatt sånn at timelønna i industrien ligger høyere i Norge enn i de fleste andre land. En norsk industriarbeider tjener i gjennomsnitt 46 prosent mer i timen enn en gjennomsnittsarbeider hos våre handelspartnere.

Ifølge TBU kan vi heller ikke trøste oss med at produktiviteten er bedre i Norge enn i andre land. Tvert imot var utviklingen svakere enn hos handelspartnerne på dette området i 2009.

– Høy prisvekst på råvarebaserte produkter har likevel gitt god lønnsomhetsutvikling i norsk næringsliv. Vi importerer billig og selger dyrt, sier Olsen.

Han mener norske industribedrifter som produserer varer som like gjerne kan lages i utlandet, står overfor større utfordringer enn bedrifter som foredler råvarer.