Over 25 prosent av de totale utslippskuttene Norge må gjøre nasjonalt, kan tas gjennom vidtrekkende tiltak innen transportsektoren, ifølge rapporten Klimakur 2020. For folk flest innebærer det en sterk økning i bensin- og dieselprisene, billigere og bedre utbygd kollektivtrafikk og en omfattende overgang til bruk av biodrivstoff.
Transportsektoren er den delen av samfunnet som i størst grad kan bidra til at Norge når målet om kutt i klimautslippene på 12-14 millioner tonn CO2 innen 2020, ifølge rapporten. Norge skal redusere utslippene med mellom 15 og 17 millioner tonn, men får godskrevet 3 millioner tonn fordi skogen gjør en del av jobben for oss.
Klimakur 2020 anbefaler ingenting, men legger fram en detaljert oversikt over hvilke tiltak som er tilgjengelige, 160 til sammen, hvilken effekt de vil bidra med og hvor mye det vil koste å gjennomføre dem.
Dramatiske tiltak
Det som er helt sikkert at tiltakene blir altomgripende og at mange vil oppleve dem som smertefulle. Kostnadene vil beløpe seg til mange titalls milliarder kroner de neste ti årene, avhengig av hvilke tiltak som blir satt inn og hvordan de gjennomføres. Rapporten anslår at kuttene vil komme til å koste opp til mellom 1.100 og 1.400 kroner per tonn CO2-ekvivalent.
Veidirektør Terje Moe Gustavsen la fram et eksempel som var egnet til å skremme ihuga hverdagsbilister som vegrer seg mot andre måter å komme seg fram på:
*Dobbelt så høye drivstoffavgifter
*Dobbelt så store bompengeavgifter
*Halvering av kollektivprisene
– En slik kombinasjon vil alene bidra med utslippsreduksjoner tilsvarende 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Legger vi til en dobling av flyprisene er potensialet på 1,4 millioner tonn innen 2020, sa Gustavsen.
Framtidas klimapolitikk
Klimakur 2020 ble lagt fram hos Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) onsdag morgen, og overlevert miljøminister Erik Solheim (SV). Tiltakene kommer til å danne grunnlaget for regjeringens arbeid med totalplanen for nasjonale utslippskutt.
Også petroleumssektoren, industrien, landbruket og byggsektoren må belage seg på store omlegginger for å bidra til de nasjonale målene.
Rapporten er utarbeidet av Klif, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Oljedirektoratet. De fem etatene har jobbet med rapporten siden 2008. Den skulle egentlig vært klar allerede i november i fjor, men fordi arbeidet har vært mer krevende enn først antatt ble fristen utsatt til februar.
Alle må bidra
– Klimakur kommer til å bli et kvantesprang for norsk klimapolitikk. Rapporten vil bringe oss ut av den helt frie synsingen som vi har tillatt oss til nå, og erstatte forslag om «liksomtiltak» som har liten effekt med en stor meny av virkningsfulle tiltak og hvor mye de koster, uttalte miljøminister Erik Solheim nylig.
Han understreket at alle sektorer må bidra, slik at summen av kuttene tilsvarer stortingsvedtaket om samlede utslippskutt her hjemme på 20 prosent innen 2020. Hvordan kuttene blir sammensatt vil i stor grad bygge på tilrådinger i Klimakur-rapporten.
– Hvis vi kutter mye i oljesektoren, trenger vi å kutte mindre innen samferdsel og motsatt. Men det som er helt sikkert er at summen av tiltak må gå opp, slik at vi når målene Stortinget har vedtatt, sa Solheim.