Slakter Lambda-løsning for Munch

Museumsteknisk er det spanske vinnerutkastet til nytt Munch-museum nærmest en katastrofe, mener eksperter på kulturkonservering. Kulturbyråden i Oslo er helt uenig.

– De museumstekniske sider av Lambda-forslaget har knapt vært berørt i debatten. Vi vil belyse dem i en større rapport vi håper å få ferdig i løpet av mars, sier pensjonert professor Erling Skaug til NTB.

Sammen med sin tidligere kollega, engelskmannen Jeremy Hutchings, førsteamanuensis ved konserveringsstudiet ved Universitetet i Oslo, har Skaug vurdert konsekvensene av Lambda-løsningen. De er ikke nådige:

«Alt» er tilsynelatende feil med Lambda-løsningene, ifølge et resymé av rapporten som de to presenterte i Aftenposten sist uke.

– Ikke noe nytt

Kulturbyråd Torger Ødegaard (H) er helt uenig i kritikken. – Dette er ikke nytt, sier han til NTB, og minner om at en enstemmig, faglig bredt sammensatt jury har valgt Lambda-løsningen.

Han sier seg grunnleggende uenig i premissene for kritikken, blant annet om at høyhus er mindre funksjonelt til formålet enn et lavere bygg. Han viser blant annet til Pompidou-senteret i Paris som et avansert eksempel.

– Dette har vi selvfølgelig tenkt på. Juryen har hatt egne rådgivere som var spesialister på energi, miljø, økonomi og museumsfunksjoner. Men vi vil selvfølgelig se på rapporten når den foreligger, sier kulturbyråden.

Fare for kunsten

De to mener imidlertid at det ligger en permanent konflikt mellom design og funksjon i forslaget til nytt Munch-museum. Dette vil i siste instans kunne representere en fare for kunstverkene.

– Stabilt klima er et musealt primærkrav. Kunstverk er ytterst sårbare for klimatiske variasjoner. Lambda-tårnet vil – i motsetning til et horisontalt og bakkenært bygg – ikke sikre den nødvendige stabilitet, sikkerhet og ressurseffektivitet, sier Skaug.

Han mener Lambdas glassfasader vil reagere raskt på ytre klimaendringer og destabilisere innemiljøet, inklusive utstillingsrommene. Lambdas bygningsmessige mangler krever et omfattende, komplisert klimaanlegg, som i beste fall vil bli svært kostbart å installere, drifte og vedlikeholde – og dertil upålitelig.

– Svikt kan gi katastrofale følger for samlingene, mener Skaug.

Konsekvensanalyser

De to er også opptatt av sikkerhet: Fluktveier, sikring ved brann og andre nødssituasjoner blir mer kompliserte og risikofylte enn i lavere bygg.

Men også selve plasseringen har konserveringsekspertene klare innvendinger mot:

– Hvorfor skal et museum absolutt ligge ved sjøen? Den saltholdige sjøluften i kombinasjon med annen byforurensing virker sterkt nedbrytende på malerier og andre museumsgjenstander. Luftfiltrering kan motvirke dette, men øker driftsomkostningene, sier Skaug.

Han er forbauset over at juryen selv hadde mange byggtekniske innvendinger, men uten å utarbeide konsekvensanalyser.

– De burde ha tatt konsekvensen og utlyst konkurransen på nytt, sier Erling Skaug.

Savner varskurop

Personlig mener han at det nåværende Munch-museet er en arkitektonisk vakker og funksjonell bygning, med plass rundt seg til videre utbygging, lett atkomst og gode parkeringsmuligheter.

– Hvorfor først nå?

– Rett og slett fordi jeg var i utlandet som gjesteforeleser ved Harvard i fjor, og kollega Hutchings hadde tung undervisningsbyrde. Han har levert en doktoravhandling om museumsklima som han skal disputere over i London i løpet av året. Men vi har med stigende forbauselse registrert at det har gått så lang tid uten at andre har ropt et varsku, sier professor Erling Skaug til NTB.