Kleppa tror på konkurranseutsetting

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) er skeptisk til å gjøre slutt på konkurranseutsettingen av bygging og vedlikehold av veier.

– Jeg er urolig for hva som vil skje dersom vi omdanner på nytt. Vi må gjøre det beste ut av den situasjonen vi har, gjorde hun klart i en åpen høring i Stortingets kontrollkomité mandag.

Noe minutter senere modererte hun seg litt ved å si at hun «ikke er helt sikker på at det er veien å gå».

Høyres Per-Kristian Foss er derimot helt overbevist om at det ikke er aktuelt å vende tilbake til modellen som eksisterte før 2003.

Prisene har økt

I 2003 ble produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen skilt ut som et statlig AS som fikk navnet Mesta. Alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver ble konkurranseutsatt for å redusere kostnadene.

De to første årene gikk prisene ned, men i 2009 er det en prisøkning på nærmere 50 prosent over den generelle kostnadsveksten i anleggsmarkedet sammenlignet med de første kontraktene som ble inngått i 2004.

Dette fikk regjeringspartienes representanter til å stille spørsmål om konkurranseutsettingen har vært riktig. Opposisjonen var mest opptatt av om kontrollen og tilsynet er tilfredsstillende, og om det legges til rette for reell konkurranse.

Vesentlige mangler

Temaet kom opp i høringen om Riksrevisjonens rapport om vesentlige mangler ved drift og vedlikehold av veinettet etter at oppgavene ble konkurranseutsatt. Samtidig avdekket revisjonen mangelfull rapportering om driftstilstanden på veinettet.

Kleppa setter sin lit til at sluttrapporten fra Dovre Group om konkurranseutsettingen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene som kommer 31. mars, skal gi svarene.

Hensikten med evalueringen er blant annet å se om dagens omfang av konkurranseutsettingen og måten å konkurranseutsette oppgaver på, er riktig.

Berettiget kritikk

Veidirektør Terje Moe Gustavsen vedgikk i høringen at kritikken fra Riksrevisjonen er berettiget fordi man har hatt for svak rapportering og kontroll, slik at Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen ikke har god styring og oversikt over tilstanden på veiene. Dette har, ifølge Riksrevisjonen, ført til at vedlikeholdet ikke har vært tilfredsstillende i den perioden som er undersøkt.

– Vi visste ikke at det hadde så stort omfang, selv om vi var kjent med at det var mangler, sa tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp).

Både hun og Kleppa hevdet at noe av årsaken til manglene er at konkurranseutsettingen og omstillingen gikk for fort. De viste til at det som Sverige og Finland hadde brukt over 10 år på skulle skje i Norge i løpet av ett år.

– Vi hadde stått oss på om vi hadde brukt litt lengre tid, konkluderte Navarsete.