Bærum kommune vet å sette pris på elevene sine. Det vises i den nye Evje skole på Gjettum.

Den eldste bygningen på Evje skole er helt fra 1865. Selv om bygningsmassen med ujevne mellomrom har blitt rehabilitert eller fått nyere bygningskropper, har det ikke kunne skjules at skolen var utdatert. Den tilfredsstilte ikke lenger forskriftene om miljørettet helsevern, og hadde et sterkt behov for funksjonelle endringer og mer areal.

– Det ble foretatt en lønnsomhetsvurdering, der både rehabilitering, riving og å bygge nye skolebygg ble vurdert. Ville det lønne seg å sette opp nye eller bygge dem om?

Slik byggene fremsto ville de fungere svært dårlig, blant annet med tanke på lav himlingshøyde for nye ventilasjonsanlegg. Den økonomiske betraktningen ut i fra tilstandstandrapporten var at det var riktig å rive to av disse byggene, forklarer prosjektleder i Bærum kommune, Laila Sundsvalen.

Innføringsklasser
En innføringsklasse for Bærum kommune skal fra nå av etableres og integreres i Evje skole. Det er ca 40-50 elever fra ulike land i trinnene 1 til 9. De skal integreres i den norske skole og skal ha både morsmålundervisning og lære det norske språket, slik at de på sikt skal kunne gå på sine lokale barne- eller ungdomskoler.

Omfattende hovedentreprise
Prosjektet omfatter 5.500 kvm nytt skolebygg over tre plan, tilkoblet en minihall med aktivitetsflate på 16x24 meter og tilhørende garderober. I tillegg til en fullstendig rehabilitering av gamlebygget, en flott teglsteinsbygning, skulle den ha forbindelse med den nye bygningskroppen. Tronrud BYGG som har hatt hovedentreprisen, kunne starte opp i begynnelsen av desember 2008. Bærum kommune valgte å bygge etter ny tek, selv om det ikke er et forskriftskrav som gjelder før fra i år.

– En hovedentreprise passer til denne type prosjekt. Det er mange hensyn å ta, og hvis vi i en totalentreprise skulle håndtere alle innspillene, kunne kanskje konfliktgraden ha blitt høyere. Byggherren og prosjekteringsgruppa har tatt seg av dette på en svært god måte. De har vært presise og har gjort et godt håndverk ved å lytte til brukerne. Samtidig har de klart å skape forståelse overfor brukerne at disse har innflytelse og medbestemmelse, men kun inntil en viss dato, sier Tronrud Byggs prosjektleder Stig Rongved.

Det var nok å bryne seg på for aktørene. Tomta ligger i et sterkt skrånende terreng, det må nødvendigvis medføre en del flere nivåforskjeller enn strengt tatt ønskelig. Også atkomstveien til byggeplassen, kalt Stanga, er bratt og kronglete. Innerst i denne ligger det hele tre barnehager som hver morgen og ettermiddag trafikkeres av bilende foreldre som henter og leverer barn. Den største utfordringen var nok allikevel gamlebygget som skulle få et nytt liv som tilfredsstilte både innemiljø og funksjonalitet.

Bygningen, datert 1905, har bevaringsverdige fasader og var lite egnet for det som har gått igjennom prosjektet som en rød tråd: universell utforming.

Nivåforskjeller
– Det var en føring at skolen skulle fremstå med en egen identitet og ikke forsvinne i den nye bygningsmassen. Den nye skulle ha noen gjenkjennelsesmomenter som viste at de to hørte sammen. Optimalisering av arkitekturen i forhold til miljø og varmetap uten å jukse, samtidig som bygningen skulle tilpasses bevegelseshemmede, var krevende, sier Jeppe Styrmoe, arkitekt hos Planforum AS.

– Å rehabilitere et gammelt bygg uten å få kuldebroer eller kondensproblemer er ikke lett. I gamle dager gravde man eller sprengte man ikke mer enn nødvendig, så den innerste halvparten av plan 1 lå på et høyere nivå, ca 70 cm over, enn den fremre delen. Der skulle det blant annet en heis inn, fortsetter han.

Innendørs sprenging
Tronrud Bygg foretok sprenging inne i det tomme skallet, både for å jevne ut nivået og for anlegging av heisgruben, og transportere ut fjell og masser. I tillegg viste det seg at taket krevde vesentlig mer innsats enn det planlagte nye skifertaket. Deler av konstruksjonene hadde råteskader og måtte skiftes ut og forsterkes. Å åpne opp og foreta hulltaking i gamle mur- og teglsteinsvegger bringer fortløpende nye problemer og utfordringer på banen.

– Overraskelsene står ofte i kø når gamle vegger fjernes eller åpnes. Samarbeidet med RIB`en her, Will Arentz, har vært utrolig bra. Det er imponerende hvordan de har vært på pletten og bidratt i en tidkrevende, men fantastisk prosess, bekrefter Rongved.

Forbindelsen over til den nye bygningen er ivaretatt med en gangbro i tredje etasje. Den var planlagt fullisolert, men ville blitt for markert og bastant. Gangbroen ble prosjektert om, isolasjonen ble fjernet og forbindelsen fremstår nå transparent og lett og stjeler ikke glansen av gammel verdighet.

Storstue og torg
Elever, lærer og ansatte får nå en fantastisk plattform for undervisning, men også for opphold og lek. Utomhusplanene med lekeområder er omfattende, med lekeapparater for forskjellige aktiviteter. Sitteatriet utendørs «fortsetter» inne, med et auditorium som skal være både som en storstue og et skoletorg. Barna skal få en opplevelse av et trygt miljø, det er i stor grad «myke» materialer, et eksempel er bambusparkett i atriet.

Det er ikke lett å kombinere energigjerrighet og kompakte bygningsmasse og samtidig oppnå gode lysforhold. Hele nordsiden er transparent. Innefor auditoriet ligger biblioteket som ikke har glass i midtfeltet, men et dobbelt plastpanel. Det er av typen Rodeca, og har bedre resultater i varmetapsberegninger enn glass. Mot sør, med utsikt utover fjorden fra de øvre etasjer, er det store vinduer. Disse har trelags glass med gode u-verdier.

– Energi- og miljøfokuset setter også et søkelys på HMS-aspektet. Vinduene ble fryktelig tunge, så vi måtte være 5-6 mann for å sette dem inn. Det finnes nesten ikke teknologi på byggeplasser for å håndtere dem. Neste gang må vi vurdere andre måter å løse monteringsproblematikken på, sier Rongved.

Bærum kommune og Planforum har tegnet en skole med en kombinasjon av klasserom og baser. Hvert trinn har sitt kontaktgrupperom som er noe mindre enn et klasserom, og et fellesrom. Ved å åpne eller lukke opp fellesrommene og kontaktgrupperommene kan forskjellige funksjoner og kombinasjoner oppnås.

– Det er jobbet mye med lydproblematikk. Å holde kravene til 48 db er vanskelig i baseløsninger. Vi har gjort det så enkelt som mulig. Mellom rommene er det en skyvedørsløsning i glass som er nedfelt i støpen i gulvet. De kan være opp til sju meter lange i flere deler. Ved befaring til andre skoler har vi erfart at tradisjonelle foldedørsløsninger ofte blir stående enten åpen eller lukket. Foldedører trenger plass når de er åpne og brukerne har en tendens til å sette ting inntil dem, som hindrer rask lukking eller åpning. Det problemet unngår vi her, siden skyvedørene i glass går inn i veggen, sier arkitekt Styrmoe. Ulempen er dog en dårligere lyddemping, men bedre enn medtradisjonelle skyvedører.

Evje skole er 2-parallell, har ca. 350 elever, 140 barn i skolefritidsordning og ca 40 ansatte. Når de tar i bruk den totalt nye skolen på vårparten vil forandringen være total, og innebære både best mulig miljø og mye bedre og hensiktsmessige romløsninger.

Teks: Trond Joelson
Illustrasjoner: Planforum