Høyskolen i Østfold

Høyskolen i Østfold

Sted: Fredrikstad

Prosjekttype: Skolebygg

Kontraktssum m/tilleggsarb. eks mva: 133,7 millioner kroner

Byggherre: Værste AS

Entreprenør: NCC Construction AS

Byggeledelse: Prokon AS

Arkitekt: Griff Arkitektur as

Rådgivere: RIB: Bright - RIG: NGI - RIE: Kreativ Elektro - RIV: Storm Klima og Pre-Fab-Rør - RIBR: Dr. ing. Bergan - RIAKU: Cowi

Underentreprenører og leverandører: Prosjekthotell: Tips - Rørtekniske installasjoner og ventilasjon: Storm Klima - Elektro: Kreativ Elektro - Heis: Kone - Grunnarbeider: Leif Grimsrud - Pele-/spuntarbeider: Kynningsrud Fundamentering - Bærende stålkonstruks. og prefab betongelementer: Contiga - Tak og membrantekking: Loggia Tak - Ferdigbetong: Norbetong - Rivearbeider: AF Decom - Blikkenslager: A. Karlsen & Søn - Fasadepuss/fliser: Lasse Holst - Maling/Gulvbelegg: Odd Johansson & Co - Alu/glassfasader: Saint-Gobain Bøckmann - Dører: Daloc - Lås og beslag: Låsgruppen - Takluker: Aco-Nordic - Systemhimlinger: Byggmontøren - Ståltrapp m/rekkverk: SKV - Branntetting: Kaefer - Selvbærende takplater: Borg Byggmontering - Byggevarer: Byggmakker Ole Slorer - Rekkverk og gallerier: Jotne Anker

Tidligere var det båter som rullet ut av verkstedet i Fredrikstad. Nå skal fremtidens ingeniører formes i den gamle smia.

Det gamle verkstedområdet i Fredrikstad (Værste) har gjennomgått en total forvandling de siste årene. For noen år siden var byens store stolthet FFK på plass på verftstomten på Kråkerøy. Siste tilskudd på stammen er Avdeling for ingeniørfag ved Høyskolen i Østfold, som flytter fra Sarpsborg til Værste. Smia, som er den delen av verkstedet som ingeniørene skal inn i, ligger i forlengelsen av den ene langsiden på den nye stadion.

Studentene flytter inn i et bygg som er et flott minne om fortidens skipsbygging.

Samspill mellom bygg og aktører
Teknologi og utdanning er, foruten fotball, stikkordene for virksomhetene på Værste. Et ønske om et konstruktivt samspill mellom disse fra byggherrens side har gjort at hvert bygg er knyttet sammen med gangbruer.

Også utbyggerne har blitt godt kjent med hverandre. Entreprenør NCC Construction og arkitekt Griff Arkitekter har samarbeidet på hele området. NCCs prosjektleder Lars Eivind Karlsen har ledet arbeidet med både stadion og smia, og er nå i gang med et nytt bygg på den samme tomten. Han er ikke i tvil om at det gode samarbeidet mellom entreprenør og arkitekt har vært en suksessfaktor.

– Vi har lenge hatt et fint samarbeid med Griff. Det er et dyktig og sterkt arkitektkontor, som samtidig har forståelse for at det bygningstekniske må være riktig. Samtidig er de veldig bevisste på hvordan de vil ha det. Det er bra, for hadde vi ingeniørene fått det som vi ville, så hadde det blitt en firkantet kasse, spøker Karlsen, i trygg forvissning om at det neppe hadde falt i god jord i plankebyen.

– Dette er et område som folk i Fredrikstad bryr seg om. Strider det du gjør mot hva folk liker, så får du høre det. Derfor er det gledelig at vi har fått så mange positive tilbakemeldinger om at smia har kommet tilbake.

Landemerke
Det er først og fremst fasaden mot elva som gjør Smia til et landemerke i Fredrikstad. Glassveggen med små rutete vinduer strekker seg fem etasjer fra bakke til tak, et tak som har beholdt den gamle industrihallformen.

– Denne veggen er rehabilitert akkurat slik som den var, men fra akse to og innover mot stadion er det nytt bæresystem og ny bygningsmasse. Resten av bygget var i så dårlig forfatning at vi ikke kunne bruke det, sier Karlsen. Det betyr at Smia i realiteten består av to forskjellige bygg; den gamle fasaden mot Glomma og den nye innenfor.

– Vi rehabiliterte jo hele vest- og sydfasaden da vi bygde stadion, og har brukt mye av den samme teknikken i Smia. Pigge, frilegge, forsterke og inn med ny armering. Støpe inn de feltene som var for dårlig. Pigget noe helt bort. Vi brukte bordforskaling for å få det mest mulig likt det gamle, og støpte tilbake rennene på taket. Alt er gjort med bordforskaling. Det er tidkrevende, men sluttresultatet har blitt veldig bra, legger han til.

Rytterhus
Et annet karakteristisk trekk er rytterhuset, et glasshus på toppen av taket. Rytterhuset på det gamle verkstedtaket ble opprinnelig brukt til å forsyne verkstedhallene med lys, og den samme funksjonen har den fått på høyskolen. Under glasshuset går det et atrium gjennom bygget og helt ned til 2. etasje.

Måten bygget er innredet på sørger for at lys fra taket og de store glassfasadene blir brukt på en lur måte. Arkitekten bestemte seg tidlig for at gangsonene skulle ligge mot ytterveggene. Dermed kommer kontorer og undervisningsrom i kjernen av bygget.

En ekstra bonus for de fotballinteresserte er innsyn til Fredrikstad stadion.

Eget glassystem
Glass er et viktig element i Smia, og 40 prosent av veggflatene består av glass. Akkurat det er kanskje ikke så spesielt, men ikke noe av dette er ferdige modulvegger.

NCC fant sammen med glassleverandøren Saint-Gobain Bøckmann frem til glass som de selv kunne sette opp og fuge sammen uten et modulsystem. I tillegg plassbygde de egne felt til dører, slik at de kunne bruke vanlig dører. Nok et eksempel på hvordan man har valgt tradisjonelle håndverksmetoder fremfor prefabrikkerte systemer.

– På denne måten kunne vi bruke våre egne tømrere på en større del av jobben enn dersom mer kom ferdig til byggeplassen. Det eneste systemet vi har brukt er systemhimling, men ellers er det mye håndverksarbeid i dette prosjektet, sier Karlsen.

Rehabiliteringen av Smia har vært den desidert største delen av prosjektet, men også gangbrua som binder 1750 studenter og lærere på helse- og ingeniørfagene sammen har vært et viktig element i utbyggingen. Gangbrua går fra Smia og rett inn i det nye biblioteket i nabobygget. Utvidelse av eksisterende bibliotek, kantine og kontorer i nabobygget har også vært del av prosjektet.

Tekst og foto: Christian Aarhus


Flere prosjekter