Les Byggeindustrien digitalt
Torsdag innkalte hun direktør Elisabeth Enger i Jernbaneverket og konsernsjef Einar Enger i NSB til et hastemøte for å finne ut hvordan de reisende kan bli tatt hånd om på en bedre måte når togene ikke går, og passasjerer blir stående i timevis på perrongene i sprengkulden.
Blant strakstiltakene er en oppfordring til kommunene om å åpne offentlige bygg slik at folk kommer inn i varmen mens de venter. Dette budskapet skal sendes straks med stor tyngde, forsikret samferdselsministeren.
Jernbanedirektøren og NSB-sjefen ga Kleppa en inngående redegjørelse om den dagsaktuelle situasjonen, som kort fortalt går ut på at kuldebølgen har gjort vondt verre. Oppgraderingene og utskiftningene av materiell og signalanlegg følger en oppsatt plan, men kombinasjonen av kulde og eksisterende svakheter går sterkere ut over de reisende enn det som Kleppa finner akseptabelt.
Utenkelig
– For en måneds tid siden redegjorde vi for uønskede hendelser og avvik gjennom 2009, og forklarte hvorfor det må bli verre før det blir bedre. Ingen trodde vel at neste måned skulle bli slik vi nå har sett, sukket samferdselsministeren.
Hun forsikret at informasjonen til de reisende raskt skal bli bedre.
– Informasjonen til publikum er avgjørende. Flere kundeveiledere skal sendes ut når togene ikke går. Vi har bevilget 80 millioner kroner til en helt ny infostrategi. Dessuten skal vi styrke passasjerrettighetene, forsikrer Kleppa.
Jernbanedirektør Elisabeth Enger sier at desember og de første dagene av januar har gitt Jernbaneverket og NSB en helt ekstraordinær situasjon å håndtere, og det etter et år med svært mange feil.
– Vi har hatt en uakseptabelt høy feilfrekvens, men vi har ikke funnet noe mønster. Feilene i infrastrukturen har vært av forskjellige typer, sier Enger.
Planer for 2010
Jernbaneverket har planene klare for 2010, da 470 millioner kroner skal brukes til å forbedre avviklingen i Oslo-området. De neste fire årene er det satt av to milliarder kroner. Enger er den første til å beklage at oppgraderingsarbeidet i seg selv medfører forsinkelser i trafikken, men JBV forsøker å koble ut strekninger på en så skånsom måte som mulig.
Kleppa sier at departementet og etatene har store planer om forbedret infrastruktur og at betydelige summer er bevilget.
– Men den strenge kuldeperioden har forsterket det som allerede er ille. Og det er ikke noe sesam-sesam som kan normalisere togtrafikken over natten, sier samferdselsministeren.
Torsdag måtte tusenvis av passasjerer igjen vente på tog som ikke kom. Noen gikk om bord i busser i stedet, og noen valgte å dra hjem igjen.
Natt til torsdag ble toget på Bergensbanen stående i flere timer på grunn av feil. Vestfoldbanen måtte stanse alle tog i et par timer og en rekke andre forsinkelser oppsto i Oslo-området.
Fullt trykk
NSB-sjef Enger sier at alle tilgjengelige ressurser nå er satt inn i alle ledd og at situasjonen for materiellet er i ferd med å bli mer stabil. Ising på vogner og lokomotiver er et stort problem, men nye tineanlegg skal tas i bruk flere steder i landet, blant annet to ekstra i Oslo-området.
– Selv om sprengkulden fortsetter, regner jeg med en bedring av trafikksituasjonen de nærmeste dagene. Vi har satt inn alt personell vi kan finne, blant annet har vi hentet arbeidskraft fra Sverige. Det jobbes doble skift i verkstedene, og forutsatt at det ikke blir nye linje- og signalfeil, mener vi at vi har det antallet tog vi trenger. Virkemidlene vi bruker, er kjente, men der er større doser av alt, sier Enger.
NSB har leieavtaler om 20-30 busser som kan settes inn til erstatning for tog. Men denne reserveordningen er begrenset av at bussene også brukes i vanlig rutetrafikk og at antallet ikke er stort nok til å ta unna alle passasjer når det blir full blokkering i en viktig tunnel eller på en nøkkelstrekning.
NSB har bestilt 50 nye tog, men de blir først satt inn fra slutten av 2012. Enger regner med at mye av dagens materiellsvikt blir historie når disse togene kommer i drift, også vinterproblemene. Mange av de komponentene som svikter i kulden, blir lagt i taket eller på annen måte beskyttet mot vær og vind.