Branner koster 10 mrd i året

På Hotel Arena på Lillestrøm fra 12.-14. november ble den tragiske brannhverdagen satt på dagsorden. I et omfattende Brannsymposium drøftet sentrale politikere, myndigheter, ledere i forsikringsbransjen og andre profilerte aktører hva man bør og må gjøre for å rette på den svært så triste brannstatistikken i Norge. Dette var utgangspunktet da årets Brannsymposiet startet: I 1990 vedtok Stortinget Stortingsmelding 15, der det gjennom økt satsing på brannforebyggende tiltak, kompetanseutvikling og bedre samarbeid ble målsatt at antall omkomne i branner skulle reduseres med 30 prosent, materielle skader skulle reduseres med 30 prosent og antall storbranner skulle bli redusert med 50 prosent. - Vårt brannsymposium viser at det er grunn til å være enda mer bekymret enn vi hadde fryktet når det gjelder bevissthet rundt brann og brannsikkerhet. Kommunikasjonen mellom de forskjellige myndighetene, og mellom myndighet og byggeiere må radikalt bedres. Myndighetene må vise muskler i mye større grad. Lovbrudd innen brannsikring må behandles på lik linje med all annen form for kriminalitet, sier adm.dir Hjalmar Ottesen i Firesafe AS. - Norge, fremdeles en versting i brannsikkerhet De samlede samfunnskostnadene ved branner i Norge utgjør årlig ca 10 milliarder kroner, direkte forsikringsutbetalinger utgjør ca 40 % av dette beløpet. Stortingsrepresentant Åse Wisløff Nilssen (Kr.f), bekreftet under årets brannsymposium at målsettingene i stortingsmelding 15 på langt nær er oppnådd. Hun var saksordfører for stortingsmelding nr. 41 som evaluerte den da 10 år gamle meldingen som la føringene for dagens lovverk. Hun sa videre at myndighetene nå jobber for å skape en helhetlig tenkning i forhold til den totale beredskapen i samfunnet. Dette medfører store utfordringer i forhold til tradisjonell sektortankegang, sa Nilssen i sitt innlegg. -Nesodden en potensiell brannkatastrofe Brannsjef Kaasa: Vi har ikke forutsetninger for å slokke en større brann som oppstår på en av skolene i Nesodden. Det er ikke tilstrekkelig kommunalt slokkevann, og tankbilen til brannvesenet tar kun 8.500 liter. I henhold til lovverket holder dette kun til å slokke brann i eneboliger i spredt bebyggelse. Dette har jeg formidlet til politikerne i november 2001, men situasjonen er den samme i dag. Dette gjelder både på Nesodden og ganske sikkert i mange andre norske kommuner. Mitt inntrykk er ikke at dette skyldes manglende vilje, men en manglende forståelse av hvilke konsekvenser mangel på slokkevann kan innebære. Mange kommuner i Norge sliter med tilgangen på kommunalt slokkevann. DSB er klar over dette, og hadde nylig oppslag i riksdekkende media som beskrev den vanskelige situasjonen vedrørende slokkevannsforsyning. Allikevel blir ingenting gjort, sa Brannsjef Kaasa i Nesodden Kommune. - Det kan virke som det er en storbrann som det vi hadde i Trondheim som skal til for å få politikerne til å våkne. Det som er viktig er at holdningene i det politiske miljøet endres, og at fokus settes på forebyggende tiltak. Det er dette som er fremtiden når det gjelder brannsikring, avsluttet Ole Bjørn Kaasa. DSB har tunnelsyn, uttalte kommunaldirektør Westerberg i Trondheim Kommune Det er ikke kommunikasjon mellom de ulike direktoratene som er satt til å forvalte regelverket, sier Westerberg. DSB er ensidig fokusert på sitt fagfelt. Det er enighet om at dagens lovverk er godt nok, men oppfølgingen ute i kommunene svikter på vesentlige punkter. Det må en storbrann til for at politikerne skal våkne, sier Westerberg. Politikerne og administrasjonen i Trondheim visste hvor kritisk situasjonen var før storbrannen, men likevel ble ingenting gjort før katastrofen var et faktum. Da dukket det plutselig opp 32 millioner friske kroner over en 4-års periode fra et tomt kommunebudsjett. Dette forteller at det finnes midler til brannsikring dersom fokuset er riktig, avslutter Westerberg. Advokat Jarbjørg Grøtte i advokatfirmaet Schjødt erfarer utfra symposiet at Kommune - Norge tilsynelatende ikke er klar over sitt juridiske ansvar i denne sammenhengen. Brannsjefer, brannvernledere og det enkelte kommunestyre har et selvstendig juridisk ansvar for at forskrifter og regelverk følges. Brudd på forskriftene kan medføre personlig erstatningsansvar for den enkelte. Mer ris bak speilet og tredjepartskontrollen må tilbake konkluderer entreprenører, myndigheter, eier og brukere Konklusjonen under symposiet var at man vil ha tilbake den fysiske uavhengige tredjepartskontrollen som tidligere ble gjennomført. Dagens lover og forskrifter krever kun egenkontroll. Dette er vel og bra, men fungerer ikke slik som forutsatt. Egenkontrollen blir altfor ofte kun utført på papiret. Det må være en viss mulighet til å bli sett i kortene og konsekvensen av å bli tatt med buksene nede må være stor. Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) må samkjøres mer. Samtlige brukergrupper var enige om at BE som forvalter lovverket som ivaretar nybygg og DSB som forvalter lovverket som ivaretar bygget i driftsfasen må overlappe hverandre i mye større grad enn tidligere. I dag kan et nytt bygg få ferdigattest uten å være klar for driftsfasen. Konklusjonen på symposiet var at brannvesenet må gå befaring sammen med bygningsmyndighetene på bygget før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Da unngår man at et bygg tas i bruk uten å være klargjort for driftsfasen.