Det kunne ha endt som en trist parentes. Men etter omstart og ferdigstillelse er det nye sykehotellet på Radiumhospitalet et pluss i margen for mange.

Var skuffelsen stor den gang det ble beordret full byggestans for sykehotellet, er gleden over ferdigstillelsen nå desto større. Medie-oppstusset i begynnelsen av januar 2008 var enormt da det ble kjent at ledelsen i Radiumhospitalet hadde satt i gang bygging uten verken nødvendige fullmakter eller finanser.

Peab, som var engasjert som totalentreprenør, havnet uten skyld i en svært vanskelig situasjon da Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF stanset prosjektet. En lang historie må her bli kort; penger ble bevilget, tillatelser ble gitt og i slutten av september i fjor kunne Peab etter en ufrivillig utsettelse på vel åtte måneder gå i gang igjen.

Ikke pasienthotell
For å avklare misoppfatninger vedrørende pasienthotell kontra et sykehotell. Det første er for innskrevne pasienter, og har i en viss grad helsefaglig personell på hotellet. Et sykehotell, som dette på Radiumhospitalet, er et tilbud til pasienter som er til dagbehandling eller til poliklinisk behandling ved sykehuset. På grunn av lang reiseveg er det mange som ikke kan reise frem og tilbake til hjemstedet mellom behandlingene, og som derfor må overnatte i forkant av en behandling. Nå ligger dette sykehotellet i svært nær tilknytning til selve behandlingstilbudet, faktisk i etasjene over, noe som utvilsomt er enda en fordel.

Alt samlet
På sykehotellet kan pasienter og pårørende komme i kontakt med likesinnede i samme situasjon, i stedet for å sitte alene på et hotellrom i byen. Kreft er noe mer enn en sykdom, og her kan et rehabiliteringstilbud tilpasses den enkelte. Det unike her er at Kreftforeningen er lokalisert sammen med strålebehandlingen, annen behandling og overnattingstilbudet.

Sykehotellet er en tre etasjers påbygning oppå Stråleterapibygget, der Peab også hadde innredningen da det sto ferdig i 2006.

– Den kontrakten vi har inngått med Peab er spesiell. Vi delte gjennomføringen i to, slik at Peab laget prosjektbeskrivelsen basert på sykehusets forprosjekt. Peab har altså prosjektert frem et forslag til løsning og priset den. Når man var enige, var det en opsjon i kontrakten som muliggjorde igangsetting av fase 2, med detaljprosjektering og bygging. Da var det jobbet frem en målpris, forteller prosjektleder Kjersti Hallingstad i Hospitalitet AS, som har hatt prosjekt- og byggeledelsen sammen med OEC.

– Utfordringen var å bygge på tre etasjer med full drift i stråleterapibehandlingen i bygget under. Det primære var å unngå vannlekkasjer. Som en sikring la vi også takpapp over dekket, før vi satte opp et taktelt over hele bygget. Tekkingen var nødvendig fordi vi måtte ha muligheten til å kunne åpne og lukke teltet mens vi holdt på. Vi prioriterte kontinuerlige informasjonsmøter med sykehuset for å varsle om fremdrift med støv- og støyutfordringer og eventuelle driftsavbrudd, sier Peabs prosjektleder Anton Salvesen.

Tilkobling
Da man bygde Stråleterapibygget ble det gjort grep der man forutså muligheten for en mulig påbygging på et senere tidspunkt. Det er det tatt høyde for både bygningsteknisk, på VVS og på ventilasjon. Bæresystemet er stål og betongelementer, der stålsøylesystemet er videreført oppover.

– Det var utfordrende å koble oss til den eksisterende konstruksjonen. Da vi startet visste vi kotehøyden for hver etasje, men siden alt var kledd inn i blant annet gesims, visste vi ikke høyden på søylene vi skulle koble oss på. I femte etasje justerte vi høydene på plassen, resten hadde vi prefabrikkert, sier Salvesen.

Peab har i egen regi utført betong- og tømrerarbeidene. Peabs samspillkontrakt med byggherre Rikshospitalet HF, er ført videre i Peabs kontrakter med de tekniske fagene. De har selv vært med fra dag én i begge de to fasene.

– Jo, det har vært en annerledes måte å jobbe på. Vi har aldri hatt denne modellen også med de tekniske entreprenørene, men det har fungert veldig bra, og er noe vi vil vurdere for fremtiden, bekrefter Salvesen. Arkitekter har vært ØKAW AS Arkitekter MNAL.

Vardesenter
Sykehotellet blir et løft for Radiumhospitalet. Det har vært mange impliserte, også Kreftforeningen er sterkt involvert. Deres kompetanse, i tillegg til Radiumhospitalets egen, er uvurderlig.

De flytter da også inn på ca 350 kvm i sitt Vardesenter i femte etasje. Det lysegrønne og smakfulle interiøret blir en fin ramme til en viktig møteplass for kreftsyke fra hele landet. En møteplass med aktiviteter som vil fremme livskvalitet, velvære og det å mestre sykdommen. Mottakskjøkkenet i samme etasje har mulighet til å lage forskjellige typer mat. Innredningen for Kreftforeningen var ikke med i den opprinnelige kontrakten, men har blitt tilført Peab etter oppstart av prosjektet.

Påbygget har egen resepsjon, aktivitets- og oppholdsrom, kontorer, garderober og lintøyrom.

De 77 rommene har varierende størrelser, ut i fra behov. I forprosjektfasen var Peab på besøk på andre sykehoteller for å få inntrykk og innspill til forbedringer. Et resultat av dette er egne familierom, som har vært et savn i tilsvarende sykehoteller.

En del av Kreftforeningens lokaler er sponset av investorer og bedrifter. Blant de som for fremtiden vil sette varige spor etter seg finner vi også Peab. De har sponset et større undervisningsrom, fra nå av kalt «Peab»-rommet.

Da saken florerte i media, den var til og med oppe i Stortingets spørretime, var det også et spørsmål om å sette ut hotelldriften til private. Etter en anbudsrunde ble det klart at Norlandia Care skal stå for driften.

Nedtrapping
Hotellet tas i bruk fra 1. januar 2010. Den offisielle åpningsdatoen, forhåpentligvis med H.M. Kongen tilstede, er ennå ikke fastsatt.

– Vi gikk hardt ut i begynnelsen for å ligge godt an, forklarer Salvesen. – Det er lettest å kjøre på i starten når det er få aktører på plassen. Blant annet løftet vi inn 40 badekabiner på to dager. Vi har ligget foran skjema hele tiden. Det har gitt oss en riktig nedtrapping på slutten, og ikke den opptrappingen som man ofte opplever for å bli ferdig.

Peabs kontrakt for det 3.840 kvm store påbygget er på 106 millioner kroner. Men dette er også inkludert stoppkostnadene for den tiden fremdriften var stanset.

– Både fremdrift og overlevering er i forhold til kontraktsdato. Selv med den vanskelige starten, har prosjektet i seg selv vært svært positivt. Peab skal ha sin del av æren for den måten de har håndtert sin del av kontrakten på.

På samme måte skal sykehuset ha ros for sin involvering av personell i forhold til avklaringer. Dessuten ser vi at der blitt riktig styrt ut i fra våre erfaringer i andre prosjekter, avslutter Hallingstad.

Tekst og foto: Trond Joelson