Les Byggeindustrien digitalt
Boligprodusentene påpeker at energimerkeordningen som myndighetene skal innføres om lovpålagt ordning fra 1. januar 2010, virker mangelfullt utredet. Bransjeorganisasjonen påviser at ordningen med de foreslåtte utregningsmåter kan gi tilfeldige og uheldige utslag som kan få som konsekvens at markedet ikke vil oppfatte den som en troverdig ordning. Det er særlig tre forhold som peker seg ut som svært uheldige.
For det første er ikke energimerkeordningen i samsvar med krav i teknisk forskrift (TEK) eller passivhusstandarden. Dette skyldes av myndighetene har valgt å basere energimerkeordningen på totalt levert energibehov hvor det tas hensyn til virkningsgrader i varmeanlegget og systemtap som ikke gjenvinnes. Kravene i TEK og for passivhus derimot er basert på totalt netto energibehov hvor det ikke tas hensyn til energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden.
Boligprodusentene mener at NVE som har hatt ansvaret for å utvikle ordningen, feilinformerer når de på sin nettside opplyser at nye bygninger som oppføres i henhold til de nye energikravene i TEK, vil oppnå energiklasse C. Man kan påvise at resultatet kan bli energimerke B til E avhengig av virkningsgraden til varmeanlegget, og hva slags beregningsmåte som velges.
Den andre uheldige effekten er at den foreslåtte utregningsmetoden for energimerkeordningen straffer bruk av biobrensel og fjernvarme. Dette mener Boligprodusentene strider mot myndighetenes mål om nettopp å øke forbruket av disse energiformene. Årsaken til dette er at energimerkeordningen er basert på levert energibehov hvor det tas hensyn til virkningsgraden i varmesystemet. Og varmesystemer basert på biobrensel og fjernvarme har dårligere virkningsgrad enn varmesystemer basert på elektrisitet og varmepumper.
Med utgangspunkt i hustypen Auriga fra Nordbohus, en enebolig over ett plan på 105 kvadratmeter, oppnår huset energiklasse B med varmepuppe. Med direkte oppvarming blir det energimerke C, med fjernvarme kommer huset så vidt innenfor C, mens boligen havner helt ned i energiklasse D med biopelletsanlegg.
Videre påpeker Boligprodusentene at passivhusstandard for småhuset er uoppnåelig for hustypen med biobrenselanlegg eller fjernvarmetilknytning.
For det tredje påviser Boligprodusentene at også valg av beregningsmetode påvirker energiklassen. Energimerket kan utstedes på fire forskjellige måter. Boligprodusentene har tatt utgangspunkt i ytterpunktene som er enkel registrering fra forbruker og ekspertnivå med bruk av spesialistprogrammer. Beregning er så gjort for Auriga med henholdsvis elektrisk oppvarming, biobrensel og luft/luft-varmepumpe. Resultatet ble D, E og D for den enkleste forbrukerregistreringen, mens mest spesialisert ekspertnivå ga C, D og B. Man konkluderer med at de to enkle forbrukernivåene fører til noe høyere beregnet energibehov enn om man gikk inn på ekspertnivået og regnet mer nøyaktig.
Boligprodusentene mener energimerkeordningen slik de nå foreligger, har så alvorlige mangler at det er grunn til å frykte at markedet ikke vil oppfatte den som en troverdig ordning. For å rette opp i dette anbefaler bransjeorganisasjonen at myndighetene heller velger å legge netto energibehov til grunn for energimerkeordningen slik at valg av varmeanlegg ikke påvirker resultatet. Med netto energibehov som grunnlag vil myndighetene også oppnå samsvar med kravene i teknisk forskrift og den kommende standarden for energieffektive boliger (NS 3700).
Etter det Byggeindustrien erfarer vurderer NVE å tilby Boligprodusentene en overgangsordning over en viss tid i forbindelse med innføringen til nyttår for at foreningens medlemmer skal få bedre tid til å tilpasse seg energimerkeordningen.