Fy-ordet i norsk veipolitikk

Funksjonskontrakter har nærmest blitt et fy-ord i norsk veipolitikk. Det er urettferdig. Gjennmomføringen av disse kontraktene ble satt i gang uten et godt tilstands- og erfaringsgrunnlag.

Jon Sandnes

Administrerende direktør i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA).

Andre gjestekommentatorer

Sven Christian Ulvatne, BackeGruppen

Ketil Lyng, BNL

Per Sandberg

Steinar Gullvåg (A)

Øyvind Kvaal

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Petter Eiken, Skanska

Terje R. Venold, Veidekke

Øyvind Halleraker, Høyre

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Petter Moe, NCC

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal (Belief)

For å videreutvikle funksjonskontraktene som modell til et velfungerende marked over tid må omfattende tilstandsregistreing igangsettes, risikoprofilen justeres, og kontraktene må i langt større grad brukes til å ta igjen manglende vedlikehold.

Stortinget har fått Riksrevisjonens undersøkelse av drift og vedlikehold av vegnettet til behandling. Om en uke settes det sluttstrek for innspill til komiteen. Deretter behandles saken ferdig både i komité og et samlet storting. Entreprenørforeningen Bygg og Anleggs innspill har dette som sine klare konklusjoner - vi må vite hvilken tilstand veiene har, risikoprofilen må justeres og etterslepet må fjernes.

Undersøkelsen til Riksrevisjonen viser at det er vesentlige mangler på en vesentlig del av veinettet. Videre har prisveksten på det som kalles funksjonskontrakter økt med over 40 prosent siden driften av veinettet ble konkurranseutsatt. Størrelsen i økt kostnadsnivå er et problem i seg selv. Budsjettrammer sprenges og forventingene oppfylles ikke.

Det er mange og enkle forklaringer som i sum gir dette bildet:

• Prisutvikling i perioden. Prisnivået ved konkurranseutsetting har vært unaturlig lavt og nytt kostnadsnivå gjenspeiler et mer reelt nivå.

• Et umodent marked

• Veinettet blir mer komplekst, med økning av tekniske installasjoner og mer veibelysning

• Lengre veinett

• Økning i trafikk

• Økt arbeidsomfang, vinterprosesser, grøntarbeider (kantklippebredde økt fra 3-6 meter)

• Strengere tunnelprosesser

• Større krav til dokumentasjon (Bra, men ikke gratis)

Vi har nærmet oss et mer realistisk kostnadsnivå etter noen års erfaring. EBA tror at veien inn i et effektivt gjennomføringsregime for drift og vedlikehold bør gå i en retning av å foredle funksjonskontraktene. Vi tror at det kan gjøres med noen enkle grep.

Hva er egentlig funksjonskontrakter? De omfatter det veinettet som er eid av fylkene og staten. Landet er delt inn i 106 kontraktsområder. Kontraktene omtales ofte som drifts- og vedlikeholdskontrakter. Det er en misvisende benevnelse. Funksjonskontrakter er i praksis rene driftskontrakter. Om vinteren er driftsoppgaven brøyting, salting og strøing. Om sommeren er driftsoppgaven feiing og renhold og klipping av vegetasjon.

Et vesentlig punkt for å drifte en vei optimalt er å vite om den veien som skal driftes er i henhold til veinormen, og hvis ikke, hvilken tilstand er den i? Avviket mellom normen og veiens faktiske tilstand er det som kalles etterslep. Det er driftsmessig og kostnadsmessig stor forskjell på å drifte en vei som er i orden i forhold til en vei som har store avvik i form av spor i veibanen, tette kummer som en følge av mye vegetasjon langs veikanter etc.

Da konkurranseutsettingen av driften startet, var tilstandsregistreing svært mangelfull. Det er den fortssatt. Manglende tilstandsregistrering skaper usikkerhet og konflikt i kontraktene.

Det er helt avgjørende av tilstandsregistreringen prioriteres. Dette vil sikre forutsigbar prisning av leveransene.

Funksjonskontrakter fungerer ved at prinsippet om funksjonsansvar bidrar til å unngå detaljoppfølging.

Modellen legger opp som grunnprinsipp at den skal være samarbeidsorientert. Videre legger modellen opp til at man får inkludert alle fagene. En bevist definering av kontraktstørrelser og lengde vil også bidra til effektiv drift.

Bruk av mengdeoppgjør på utvalgte områder vil bidra til å redusere byggherrekostnadene i de tilfellene risiko må prises høyt, for eksempel vær. I perioden etter at drift og vedlikehold ble konkurranseutsatt har det vært områder der leverandøren har påtatt seg en urimelig stor risiko.

Modellen gir økt fokus på kvalitet i planlegging, utførelse og dokumentasjon, som bidrar til å unngå for mye detaljoppfølging.

Krav til rapportering er en viktig del av produktet, som en del av sluttproduktet til byggherren. Riksrevisjonen peker tydelig på mangler ved styringssystemer og dokumentasjon. Det arbeidet Statens Vegvesen legger opp til omkring rapportering er et viktig ledd i å gi funksjonskontraktsproduktet merverdi. Det må videreutvikles.

Tildelingskriterier utover laveste pris kan utnyttes og utprøves i større grad enn i dag. Dette omfatter kriterier som gjennomføringsevne, kompetanse, kvalitet, kapasitet og miljø. Det er områder som kan synliggjøres og kvantifiseres.

Drift av veier ivaretas i dag av funksjonskontraktsoppgaver. Det gir ingen effekt på oppgradering av det eksiterende etterslepet. Det ville vært et enkelt og effektivt grep om politikere og Statens Vegvesen åpner for å gjennomføre vedlikeholdsoppdrag i funksjonskontraktene.